forskning

Dyade 2017/04 Meditasjon og helse

Dyade 2017/04 Meditasjon og helse

I barndommen trenger vi mor og far for å få hjelp til å stresse ned. Ungdom kan selv lære å meditere og dermed motvirke problemer skapt av en hjerne i ubalansert utvikling.

Hos voksne kan meditasjon hjelpe kropp og sinn mot plager som lett resulterer i sykemeldinger. Regelmessig meditasjon forynger hjerne, arvestoff og celler. Mot slutten av livet er forsoning sentralt. Og kanskje beskytter meditasjon oss mot for tidlig død.

Artiklene i dette nummer av Dyade er omarbeidede utdrag fra forelesninger ved markeringen av organisasjonen Acems 50 års-jubileum. De bygger på erfaring, forskning og refleksjon knyttet til et halvt århundres arbeid for helse og livskvalitet.

Å nei. Langt ifra. Meditasjon reduserer grubling

Meditasjon øker aktiviteten i områder som regulerer oppmerksomhet og følelser. Førti års forskning har vist at resultatet er grundig avspenning og mindre stressplager. I følge nyere undersøkelser er langtidsvirkningene bedre konsentrasjon og større evne til å se seg selv og mestre psykiske belastninger. Forklaringen kan være at personer som mediterer, blir flinkere til å håndtere forstyrrende tanker.

- Meditasjon bidrar til endringer i hjernen

- Meditasjon bidrar til endringer i hjernen

I dette intervjuet i den spanske avisen La Vanguardia våren 2010 forteller Acems grunnlegger Are Holen blant annet om de nyeste forskningsresultatene fra arbeidet med Acem-meditasjon.

Intervjuet førte til over 500 e-poster og over 200 påmeldinger til grunnkurs i Acem-meditasjon i Spania.

Hjernespinn mot hjernesvinn

Hjernespinn mot hjernesvinn

Takket være avanserte avbildningsteknikker har uttrykket ”tjukk i hue” fått ny betydning. Tykkere hjernebark tyder på bedre funksjon. Fra biologien vet vi at det er en nær sammenheng mellom hvordan et organ er bygget opp og hvordan det fungerer. En muskel som trener, vokser seg stor og kraftig. Ubrukte muskelceller skrumper. Slik er det også i hjernen. Nerveceller som brukes flittig, danner nye forbindelser – mens svinn av celler og nervefibre fører til nedsatt funksjon.

Sympatisk og usympatisk stress

Sympatisk og usympatisk stress

Kortvarig stress er sjelden skadelig. Tvert imot – spenning krydrer tilværelsen. Moderate mengder hjelper oss til å mobilisere og mestre utfordringer. Fysisk og mentalt stress øker aktiviteten i sympatiske nerver, som skiller ut mer av signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at puls, blodtrykk, muskelstramning og svetteutskillelse stiger.