Hva skjer når førti forskere fra Asia, Europa, Amerika og Australia samles for å diskutere meditative tradisjoner i øst og vest? Professor i kinesisk ved Universitetet i Oslo og meditasjonslærer i Acem, Halvor Eifring, arrangerte internasjonal konferanse på Halvorsbøle. Fire døgn tilbrakte forskerne sammen, og samlingen av papers var på nesten tusen sider. Ingen av dem hadde deltatt på noe lignende før: en konferanse der studier av meditasjon i kristendom, jødedom, islam, sikhisme, jainisme, buddhisme, daoisme og konfusianisme ble presentert og diskutert side om side. Mange av forskerne var blant de fremste innen sine felt. Noen var fulle av entusiasme over prosjektet, mens andre var mer skeptiske til nytten av et globalt perspektiv på meditasjon. Når det finnes så mange vidt forskjellige former for meditasjon, snakker vi egentlig om ett og samme fenomen?
Avstand til by og larm
Mange ble begeistret for Hal-vorsbøle. Naturen gjorde inntrykk, maten også, og avstanden til by og larm ga gode betingelser for samvær og diskusjon. Som en spøkefullt sa det: “Det er jo ingen andre steder å gå!”
Kultur mot vitenskap
Temperaturen steg kraftig den kvelden det var naturvitenskapens tur. Tre norske professorer med lederverv i Acem – Are Holen, Øyvind Ellingsen og Svend Dav-anger – brukte hjerneforskning til å underbygge grunnleggende påstander om meditasjon. Under-søkelser både av Acem-meditasjon og andre metoder tyder på at det gjør en forskjell hva man retter oppmerksomheten mot – for eksempel en metodelyd eller en hvilken som helst annen lyd. Hjernemønstre og undersøkelser av blodtrykk viser at det også gjør forskjell om man mediterer med ledighet eller konsentrasjon.
Eia-effekten
Effekten på en sal fylt av kultur- og religionshistorikere kan best sammenlignes med den effekten Harald Eia skapte ved å kon-frontere kjønnsforskere med hjerneforskning på norsk TV. Noen uttrykte sterk motstand mot å trekke meditasjon ut av sin kulturelle sammenheng og undersøke den i laboratoriet. Det var som om ulike faginteresser sto mot hverandre, kulturanalytikerne mot den harde vitenskap. Men mange ble også fascinert av mulighetene biomedisinsk forsk-ning gir til konkret kunnskap om meditativ praksis og dens effekt på hjerne og kropp.
Forskere er vant til å trekke raske slutninger, og en av medisinerne ble litt betuttet da han fikk høre at en religionsforsker hadde omtalt ham som en som ikke trodde på bevissthet.
Praksis mot teori
For mange av dem som var til stede på konferansen, er meditasjon en del av hverdagen, ikke bare som forskningsobjekt, men som levende praksis. Her deltok en katolsk pater, en daoist-prest, en jødisk rabbi, en prest i Den norske kirke, en yogainstruktør, flere praktiserende buddhister og altså noen ledere i Acem. En kveld fikk alle anledning til å overvære meditativ chanting fra sydindisk hindu-tradisjon. Deltagerne på konferansen var forskere med fremstående posisjoner, men hos mange var meditasjon mer enn bare en akademisk interesse.
Bare teori, ikke praksis
Like påfallende var det imidlertid at en del utelukkende ser på meditasjon med teoretisk blikk, uten egen praksis. Skepsisen mot å blande inn egen erfaring er til og med så dominerende i visse forskningsmiljøer at noen av dem som mediterer selv, holder det skjult. Meditasjonsrommet Odin var åpent for alle hver dag før middag, men bare noen få brukte anledningen til nærkontakt med det fenomenet de var i ferd med å studere og diskutere.
Søvn uten vin?
En av dem som har studert meditasjon gjennom en lang forskerkarrière, holdt seg langt unna praksis og spurte oppriktig sjokkert om det var sant at han ikke ville få servert vin på Halvorsbøle: “Hvordan skal jeg kunne sove om kvelden da?” (I ettertid innrømmet han at han i virkeligheten hadde sovet godt.) En røslig norskamerikaner var mer åpen for utprøving og kom ut av meditasjonsrommet full av begeistring: “Jeg mediterte for første gang i mitt liv! Det ga øyeblikkelig opplysning!”
Effekt på tvers av trosretninger
Konferansen var ikke arrangert av Acem, men av Universitetet i Oslo. Likevel kan den utvilsomt også bidra til å kaste lys over Acems aktiviteter. Acem bygger jo blant annet på viljen til å se på meditasjon som en nøytral metode som har effekter på tvers av ulike kulturer og trosretninger.