Stream of consciousness og Acem-meditasjon

av Are Holen, faglig leder i Acem, lege og psykolog

Under meditasjon slapper man godt av. Avspenning er ikke noe man tilstreber med viljen, beslutning eller anstrengelse; den er snarere et spontant resultat av meditasjon. Avspenningen er reflektorisk utløst. "The relaxation response" har Harvard-fysiologen Herbert Benson kalt fenomenet. Den kan utløses av både ytre, sosiale virkemidler og visse aktiviteter i nervesystemet. I Acem-meditasjon utløses avspenningsrefleksene av riktig meditasjonsutførelse.

Avspenning er meditasjonens mest grunnleggende virkning. Den representerer en viktig kontrast av hvile til en travel og stresset hverdag. Men avspenning er ikke bare et resultat. Den er også en begynnelse og en forutsetning for aktualisering med dypere bearbeidelse. Avspenning åpner for kontakt med mer uferdige, udekkede og ubearbeidede behov i oss.

Tilsynelatende er det en slags motsetning mellom spenning og avspenning. Samtidig tiltrekkes de to av hverandre. For mye spenning vekker en lengsel etter fred, ro og avspenning. Mye avspenning får sinnet til å søke stimulering, utfordring og spenning. I tilværelsen har vi behov for å veksle mellom de to. Spenning kan vi søke på ulike vis. I en overfladisk og konsumorientert samtid vil man lett oppsøke spenning gjennom "action". Det kan være å hoppe i strikk fra bro, klatre en fjellvegg, gjøre noe forbudt. Spenning kan gi mening til en ellers tom tilværelse. Men mening kan også søkes i introspektiv retning gjennom selvkonfrontasjon og erkjennelse. Slik utforsking er også spennende og berikende, dessuten mindre risikofylt. Til gjengjeld forutsetter den mer fordypelse, tid og prosess.

Endret tidsopplevelse
Under meditasjon endrer tidsopplevelsen seg. En halvtimes meditasjon virker langt kortere enn tilsvarende tidsrom i hverdagen. Jo dypere i meditasjon man er, desto raskere "går" tiden. Under hypnose derimot oppleves tiden svært langsom. Selv korte tidsrom i hypnose virker lange. Acem-meditasjon og hypnose er svært forskjellige prosesser.

Endret tidsopplevelse regnes som uttrykk for fundamentale skifter i vår bevisste fungering. I barndommen går tiden svært langsomt. Evnen til refleksjon og utholdenhet er begrenset. Tiden fra sommer til jul virket uendelig lang. Psykologisk umodne voksne har også kortere tidsperspektiv. De har vansker med å tenke langsiktig, utsette behov og holde ut. Det som ikke er her-og-nå, virker uendelig langt borte.

Med økende alder og modning endres forholdet til tid. "Årene går fortere". Tidsopplevelsen gjør det lettere å se ulike, spredte tidsfenomer i større sammenheng. Det tidsperspektiv man vokser inn i, gjør det mulig å overskue stadig flere deler av en større helhet. De meditative og reflekterende holdninger som blir virksomme ved endret tidsopplevelse i meditasjon, har mye til felles med perspektiver som kan følge av økende alder.

Skifte i tidsopplevelsen berører også et annet aspekt. Når våre sinn er engasjert, mister vi lett tidsbevisstheten. Vi absorberes, kjenner frihet og utfolder oss. Jo rikere våre liv er, desto flere kilder til engasjement har vi – i kjærligshetsforhold eller gode relasjoner, i spennende arbeide, gjennom kroppslig utfoldelse eller i forhold til natur, kunst eller kultur. Vi har vendt oss til å tenke at slik tilfredsstillelse kan utelukkende hentes gjennom utadrettede aktiviteter, men det finnes også kilder til engasjement og spenning i introspeksjon og erkjennelse. Disse muligheter er imidlertid lite påaktet i dagens samfunn.

Aktualisering og nye muligheter
Hele tiden mottar vi inntrykk. Det kan dreie seg om enkle observasjoner eller komplekse erfaringer, om nederlag og seire. Inntrykk har i seg sentrale og perifere detaljer. I ulik grad aktiverer de følelser og perspektiver om hvem vi er, hvem våre medmennesker er og hvilken verden vi lever i. Vi ordner, vekter og fortolker erfaringene i forhold til etablerte psykologiske "skjemata".

Skjemata angir lærings- og opplevelsesstyrende struktur som er med på å forme vår opplevelse, handling og livsretning. Noen ganger vil inntrykk bekrefte eksisterende skjemata. Andre ganger passer erfaringene ikke inn og skaper dissonans. Da kan vi enten overse erfaringene eller begynne å revidere våre skjemata.

I oss ligger krefter som stadig søker helhet og integrasjon mellom erfaring og selv. Med avspenning og endret tidsopplevelse under meditasjon blir denne orientering spontant forsterket; ens virkelighets- og selvoppfatninger søker bedre plassering av behov og ressurser – ut fra individuelle særpreg og livsfase.

Som allerede nevnt er bearbeidelse i meditasjon ikke en intellektuell prosess. Den reflekterende og bearbeidende aktivitet foregår gjennom strømmen av bevissthet og utgjør en slags kontinuerlig stillingstaking til vår eksistens og forsterkes under meditasjon.

Kvaliteten og dybden av den psykologiske fordøyelse som vi tillater oss, er avgjørende for vårt livsinnhold og velvære. Etter en dags arbeide med mange kontakter og oppgaver trenger vi noe tid til oss selv, for å slappe av, hente oss inn og la tankene vandre. I en eller annen forstand trenger vi å meditere daglig.

Stikkord: acem, meditasjon

Produkter

Stress – arbeid – kjærlighet. Acem-meditasjon i perspektiv

 

Relaterte artikler