Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.
"Vi har et bedre alternativ for deg"
- SELVBESTEMT BUDSJETTVENNLIG SLUTT
– fra psykologi til politikk
Å bli sett og akseptert som den du er, å kunne være deg selv i et fellesskap, hva er bedre? Å bli ekskludert, er derimot smertefullt; enten det er i familien, i gruppen eller mellom grupper. Ofte resultat av sosial avvisning eller mangel på trygg kontakt, er det smertefullt også å være atskilt fra sider i en selv.
– politikk, ideologi og selvbilder
Artiklene i dette nummeret beskriver noen av de kreftene som styrer oss og samfunnet slik at vi ikke tolker og opptrer rasjonelt, men blir irrasjonelle, styrt av vår egen psykologi. Eksemplene er hentet fra internasjonal og nasjonal politikk, nyhetsbildet, kjente folkebevegelser og samfunnsstrømninger.
Om intuisjon som ressurs - i livet og i meditasjon
- Aldring som eksistensiell utfordring
Dette nummeret av Dyade handler om å forsone seg med alderdommen.
- i parforhold, familie og samfunn
Dette Dyade begynner med projeksjon og fordreininger på individnivå og fortsetter med sosiale sammenhenger, ideologier, kjønn og religioner.
En egen form for håp
Dette Dyade er viet litteratur – mest romankunst, men med innslag av poesi, biografi og historie.
Dette nummer av Dyade ser på meditativ stillhet, det i oss som trekkes mot den, og det i oss som velger den bort.
Korona har gjort verden farlig for oss igjen. Bli med Dyade inn i pestens, fryktens og kaosteorienes verden.
De egenopplevde historiene i dette Dyade handler om hvordan sykdom forstyrrer livsplaner, begrenser livsutfoldelse, og utfordrer forestillinger om hvordan livet egentlig bør være.
Om hvordan den britiske popgruppen The Beatles preget verdens forhold til meditasjon - og hvordan meditasjonen preget dem.
Dyade ser nærmere på hvordan man kan få løsnet litt på skammens klamme grep.
I 2019 har Dyade vært drevet og skrevet idealistisk i 50 år.
Dette har pressen ment:
"En av de mest spennende publikasjoner her på berget".
"Som en uredd joker har Dyade vært et viktig supplement til norsk samfunns-og kulturdebatt".
"Intelligent og åpent redigert, det er 'annerledes' og orienterer seg uten aggresjon på tvers av en arrogant tidsånd".
Redaksjonen synes det kan være grunn til å markere denne milepælen. Det gjør vi ved å se inn i Dyades utviklingsløp, som også er kultur- og mediehistorie. Fra ungdomsopprør på slutten av 1960-tallet til medierevolusjon på 1990-tallet og kampen for en grønn klode i dette årtusen.
Vi deler dagspressens reaksjoner på mange av våre temanumre, og vi har bedt Dyade-skribenter sette utgivelser de har et spesielt forhold til, i perspektiv.
Tid er vanskelig å forstå. Hukommelse er lettere å forstå. Allikevel er de to uløselig knyttet sammen. Mister vi evnen til å huske, mister vi langt på vei evnen til å oppfatte tid. Hos mange pasienter får dette dramatiske følger. Pasienter med Alzheimers sykdom mister viktige deler av seg selv. Med et sitat fra fysikeren Carlo Rovelli: "Å forstå oss selv innebærer at vi reflekterer over tiden. Men å forstå tiden innebærer at vi reflekterer over oss selv."
Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.
Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er.
Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelige sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.
Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter.
Hva er legitim innflytelse?
Hvor går grensen mellom forskning og det å være investert i verdier?
Når Kina økonomisk er blitt større enn USA, og Resten større enn Vesten - hvilke omstillinger vil det kreve av oss: Globalt, nasjonalt og personlig?
Norsk Yoga-skole fyller 50 år, og vi bruker dette nummeret av Dyade som en anledning til å reflektere over yogaens kjerne.
Norsk Yogaskole underviser i klassisk, meditativ yoga. Grunnsynet er at yoga har med introspeksjon, stillhet og meditasjon å gjøre, i tillegg til alle de gode kroppslige virkninger som samtiden så lett verdsetter. Dette indre aspekt er ofte lite vektklagt i moderne yoga.
Flere skribenter deler sine tanker -om kropppsidealer, meditativt fotografi, impulsdans, motstand mot yoga osv. Noe sakling, annet mer emosjonelt.
Vi er ekstra glade for å kunne bringe ett langt intervju med Are Holen som grunnla Norsk Yoga-skole, den første yogaskolen i Norge.
I urtiden fantes verken kjæledyr eller dyreoppdrett. Få reflekterer over at mens det i dag bare finnes 80 000 giraffer i verden, er det 1.5 milliarder kyr; bare 200 000 ulver, men 400 millioner tamme hunder; 250 000 sjimpanser - men over syv milliarder av deres nære slektninger - mennesker. Mens vi tidligere levde side om side med andre dyr og betraktet oss selv som en av dem, har menneskene nå fullstendig tatt herredømmet over verden, og vi ser på oss selv som unike.
Det er vi som nå styrer de andre dyrenes levevilkår. Noen kjæler vi med. Noen beundrer vi og verner i vill natur. Noen jakter vi. Og noen oppdretter vi i fabrikklignende innretninger for å spise. Hvordan er det blitt slik?
DET TREDJE RUSMIDDEL - cannabis - har fellesskapet råd til skadevirkningene?
Har vi som samfunn råd til et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av økt sykdom og dødelighet ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?
Cannabis gjør noe med oss – med dem som bruker og med samfunnet. Cannabis-molekylene binder seg til ørsmå reseptorproteiner i nervecellene og forstyrrer hjernens belønningssystem. Hos ungdommer og unge voksne påvirkes skoleprestasjoner og kognitive evner negativt. Avhengighet leder energi og oppmerksomhet vekk fra aktiviteter som bringer oss videre i livet.
I dette nummeret av Dyade møter du stemmer fra forskning, politikk, kultur og meditasjon som gir et annet bilde enn de krefter i samfunnet som bagatelliserer de negative effekter av cannabis.
Hvem søker du deg til når du føler deg trist? Hvorfor fortoner forelskelse seg som en rus og partnervalg ofte som blind handling? Hva kjennetegner den gode samtale der man virkelig speiler den andre? Alternative perspektiver på Ferrantes Napoli-kvartett og Vigdis Hjorths familieroman er blant de mange innfallsvinkler til å skille mellom selvinnsikt og selvopptatthet. Dette Dyade spenner fra hulemalerier i Frankrike og Nord-Spania titusener av år tilbake frem til den danske statsministers berømte selfie med Obama og Cameron.
I barndommen trenger vi mor og far for å få hjelp til å stresse ned. Ungdom kan selv lære å meditere og dermed motvirke problemer skapt av en hjerne i ubalansert utvikling.
Hos voksne kan meditasjon hjelpe kropp og sinn mot plager som lett resulterer i sykemeldinger. Regelmessig meditasjon forynger hjerne, arvestoff og celler. Mot slutten av livet er forsoning sentralt. Og kanskje beskytter meditasjon oss mot for tidlig død.
Artiklene i dette nummer av Dyade er omarbeidede utdrag fra forelesninger ved markeringen av organisasjonen Acems 50 års-jubileum. De bygger på erfaring, forskning og refleksjon knyttet til et halvt århundres arbeid for helse og livskvalitet.
Det er blitt sagt at revolusjoner konfronterer oss med begynnelsens problem. Men begynnelsen er kaotisk og preget av labile psykologiske prosesser. Samtalen, forutsetning for refleksjon, bryter sammen. Revolusjoners resultater er begrensede, og kostnadene er høye.
Står vi i dag overfor forsøk på nye begynnelser? Er det paralleller mellom dagens usikre politiske situasjon og fenomenet revolusjon? Hvilke psykologiske prosesser og traumer settes i gang av revolusjoner og store samfunnsendringer? Hvordan er forholdet mellom politisk og teknologisk revolusjonær fantasi?
Skam styrer oss mer enn vi liker å tro. Fordi det ligger i skammens vesen å skjule seg.
Derfor ser vi den ofte ikke hos andre, og av og til erkjenner vi den heller ikke hos oss selv.
Dyade ser på hvordan skam har blitt tolket gjennom tidene - og hvordan det påvirker oss i dag.
- prosess i meditasjon og fellesskap
På samfunnsplan betyr prosess kompromiss og pragmatisme. Man jakter ikke på det beste, men på det som er godt nok. Dette dyade bruker meditasjonsarbeid, forfattere som Tiller, Knausgård og Stoner, assistert dødshjelp og døden som noen innfallsvinkler for refleksjon og omstilling.
- Acem 50 år
Siden starten i 1966 har organisasjonen Acems fremste bidrag vært en forståelse av meditasjon med nedslag langt ut over egne rekker. Aksept for alt som foregår i sinnet er grunnleggende.
Dette dyade bringer snapshots fra et meditativt engasjement som også berører samfunn og fellesskap.
Tyske tårer - krigstraumer i meditasjon
Krig slutter ikke når våpnene blir lagt ned. Etter 70 års taushet våger tyske krigsbarn og -barnebarn endelig å snakke om sine traumer. Har den nye åpenheten om krigen bidratt til Angela Merkels “Wilkommenkultur”?
Hva er det med ting som blir borte? Noe som har vært her en gang tidligere. Har dette en eksistens, uavhengig av tiden? Mange minner forsvinner raskt, mens andre blir værende en stund. Noen minner bringes videre til andre som kommer etter oss. I dette nummeret av Dyade reflekterer vi over ting som forsvinner med tiden. Hva gjør det med oss når noe blir borte?
Er Norge i ferd med å bli litt trangere?
I dette nummeret av Dyade skal vi forsøke å sette ord på en uro: Er Norge i ferd med å bli mer konvensjonelt? Mer ensrettet? Har det blitt mer ubehagelig å uttrykke andre meninger?
Personlige veivalg i en forvirret tid.
Seks yngre skribenter reflekterer over identitet og valg ut fra hva de personlig ser som viktig akkurat nå.
motstand som ressurs i Acem-meditasjon
Å meditere oppleves vanligvis berikende og avslappende. Men handlingen innebærer også et element av konfrontasjon. Dette nummeret av Dyade ser på motstandens stemme i meditasjonen: Hvordan nyttiggjøre seg den i prosessen.
Are Holen 70 år.
På ulike arenaer gir Are Holen stemme til impulser som ellers lett kunne forblitt tause. Dette nummeret av Dyade gir perspektiver på hans liv.
- parforholdet som eksistensiell utfordring
Hvilken forståelse gir forskning og meditativ erfaring av det moderne parforholdet?