Dyade 1976/01: Mister vi friheten?

Historien fanger oss ved unnfangelsen. Vi trekkes inn i livets strøm av hendelser. Noen gode, noen vonde, - formende erfaringer som gradvis bygger opp et jeg med særpreg og egenart. Formet av erfaringen, utenfra og inn, bygges en personlighet opp. Historisk personlighet.Vi må si ja til verden selvom vi ser meget vi gjerne ville forandre. Uten å gå inn - akseptere mine funksjoner som menneske i historien, taper jeg frihet — står i fare for å bli schizofren, ulevet.Inntreden i historien — i samtiden — til deg og de andre —her og nå — er egentlig en spennende og oftest stadig befriende prosess. Den gir økende frihet. Jo mer jeg går inn i verden, — jo mer jeg tar imot dens utfordringer, sorger, gleder og vansker — desto mer har jeg mulighet til frihet — til å leve, være, skape, lide, gledes. Vekst til en grense.Men jeget formet av historiens tilskikkelser, binder også. Det venner oss til én kultur, én referanseramme, én måte å tenke og reagere på. Med en annen bakgrunn, andre erfaringer ville jeg være anderledes — kanskje finere, kanskje mer bundet, — i allefall en annen. Men noe ville vært det samme, — uforandret av tid, kultur og ramme.Hvem er jeg? Mer enn et produkt av historien. Hvem er jeg? Du lurer kanskje også.Jeg har vokst til, historien har jeg gradvis tatt opp i meg og blitt del av. Men frihetstrangen i meg fant ikke endelig mål med dette. Den søkte videre — ville sprenge grenser som var u-kjente. Mer inn i verden — var uten gevinst. Ikke lenger utenfra og inn. Vinden skiftet retning. Det begynte å brenne.Ilden ble tent i sprekkene der historiens omhyllende form begynte å løsne rundt min kropp og sjel. Kraften brenner i meg - lydløst, men voldsomt. Jeg kunne dø uten å miste det vesentlige. Jeg kan leve uten frykt — også mot stormen fra samtiden. Hvorfor kunne jeg si hva jeg tenkte, følte og mente selvom de torturerte og pinte meg, selv om de dyrket og hyldet meg? Min etikk er ingen taktikk for fremtidsdrømmen.Nei, jeg ville fullbyrde, — være nå. Stadig akkurat nå. Jeg kunne si hva som var sant fordi historien ikke kunne ta mer fra meg. Liv utover historien. Derfor brølte jeg mot dem: tyranner!Frihetens grense var nådd og overskredet. Jeg fant den som en stille elv i stjernenatten: frihet er forpliktelse uten tilknytning, kjærlighet uten plan, stille uten tomhet.

Innhold
  Magne Haug og Rolf Brandrud: Frihet og samfunnsform

Mennesket og dets autoriteter - om den vesterlandske frihetsmyte.

Lasse Thoresen: Frihet - Er det å ha en mengde alternative valgmuligheter

Autoritær - Et moderne skjellsord

Guttorm Fløystad: Frihet og determinisme

Eirik Jensen: Ayn Rand og grunnen til frihet

Jon Wetlesen: Spinozas filosofi som en vei til frihet

Anders Lindseth: Hinsides frihet og verdighet

Siri Gjessing: Frihet fra lengsler?