Dyade 1980/02: Umoralen i moralen
Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?
Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
Innhold
Våre moralsystemer utstyrer oss med bestemte måter å se virkeligheten på. Gjennom deres kategorier om riktig og galt, godt og ondt tolker vi våre egne og andres handlinger, foreskriver og straffer. Men hva er det så våre moralkategorier skjuler? Våre handlinger har et uendelig mangfold av egenskaper og konsekvenser. Ethvert moralsystem vil trolig være blind for noen av disse konsekvensene, selv om de også er en del av den moralske virkelighet. I denne blindhet ser vi ikke umoralen i moralen. Et eksempel: Peer Gynt. Peer tar avstand fra den konvensjonelle morals umoral - spontanitetsdrepende, livskvelende, utvendig. Han vil finne sin egen personlige forankring - handle ut fra seg selv. Slik blir Peer Gynt den første norske hippie. Men hans finne-seg-selv-moral fører nettopp til det motsatte av det han tror - han flykter jo fra seg selv. I Peer Gynt viser Ibsen oss hvordan Peers liv blir uvirkelig, fordi han ikke har forstått hva virkeliggjørelsens etikk dreier seg om, skriver Halvor Eifring i det første bidrag til dette nummeret.Begynner Frankenstein å røre på seg? Eller er det Supermann? Moderne genetisk forskning har på få år åpnet muligheter som overgår science-fiction forfatternes villeste fantasier. Ønsker vi å bli 250 år? Vil vi ha superintelligente, filmstjernevakre barn? Utrydde sult i verden? Vi kan kanskje få dette, og mye mer. Men gullalderdrømmer avløses fort av dommedagsprofetier: er ikke dette farlig? Skal vi ha engler, må vi trolig også ta med demonene på kjøpet, uansett hvordan vi forholder oss til den genetiske forskning, skriver Odd Stokke Gabrielsen i neste bidrag. Moral har å gjøre med samvittighet. Men hva er egentlig samvittighet? Gunnar Kopperud skriver at samvittighet synes å ha noe med innlevelse å gjøre. Men hva er det som gjør denne innlevelsen mulig? Og hvilke feil kan oppstå om vi bruker denne innlevelsen ukritisk? Rett og galt. Vi får håpe vi vet forskjellen. Men hva er det da vi vet? Hva er egentlig moralsk innsikt? Er det f.eks. en type innsikt man kan erverve ved å lese bøker? Kan vi ha moralsk innsikt, men likevel med vitende og vilje gjøre noe galt? Disse og flere spørsmål reiser Anders Lindseth i sitt bidrag til dette nummeret. Vi har alle våre idealer - et bilde av hvordan vi og verden burde være. Slik kan vi definere moral: Det er godt som bringer oss nærmere målet, ondt det som fjerner oss fra det. Men i dette bildet av moral er mye utelatt. Formålstenking har vi kalt denne tenkemåten; i det siste bidraget forsøker vi å vise at det kan føre til umoral om vi bare tenker slik. I moralens navn kan vi komme til å krenke menneskerettighetene. Men hva er egentlig menneskerettighetene? Umoralen i moralen. Bør vi derfor ta avstand fra moralen? Erklære oss for nihilister eller subjektivister? Nei, vi kan ikke løse problemet ved å løpe fra det. Trolig må vi leve med det - en eksistensiell byrde uløselig knyttet til den menneskelige tilværelse.
Selvets tønne av Halvor Eifring Umoralen i moralen av Eirik Jensen Begynner Frankenstein å røre på seg? av Odd Stokke Gabrielsen Samvittighet: Å møte seg selv i døra av Gunnar Kopperud Moral: Regler eller innsikt? av Anders Lindseth