Stress-kontroll for olympiadeltagere

-Samtale med professor Wesley Sime

Wesley Sime er leder av stress-fysiologisk laboratorium ved universitetet i Lincoln, Nebraska, USA. Han har arbeidet i femten år med treningsfysiologi og psykofysiologi, og har lang erfaring med bruk av biofeedback og andre teknikker for stress-kontroll. Wesley Sime er en vidt anerkjent autoritet og er bl.a. med i en ekspertgruppe som hjelper sportsutøvere på det amerikanske olympialaget til å takle problemer med psykisk og fysisk stress for bedre prestasjoner i konkurranser og trening.

— Hvordan virker stress inn på toppidrettsutøvere?

-   I Amerika snakker idrettsutøvere om «å blokkere under press» ("to choke under pressure"). Dette er vanligvis knyttet til at de anstrenger seg for mye i et forsøk på å yde sitt beste. Denne overdrevne anstrengelsen resulterer ofte i en slags baksmell for muskelsystemet og redusert koordinasjonsevne. I en slik situasjon oppstår lett feil og utøveren presterer dårlig. Hvis han(hun) istedet kan bevare fatningen og gjøre det han(hun) har trent på gjennom lang tid uten å la massene og dommerne og alt mulig annet gå inn på seg, blir prestasjonen vanligvis langt bedre enn forventet. Derfor benytter stadig flere idrettsutøvere teknikker for systematisk avslapning og stress-kontroll.   

- Hvordan er du knyttet til olympialaget?

- Den  amerikanske   olympiske  komite  har  satt  igang  et sportsmedisin-prosjekt blant elite-utøvere. Ekspertise innen bio-mekanikk, fysiologi og psykologi hjelper idrettsutøverne til å yde sitt beste. Mitt bidrag er å kartlegge de psyko-fysiologiske reaksjonene. Jeg måler parametre som elektrisk aktivitet i musklene (EMG) og i hjernen(EEG), perifer blodsirkulasjon, hjertefrekvens, blodtrykk og elektrisk hudmotstand. På denne måter håper vi å kunne finne frem til idrettsutøvere som utsettes for spesiell følelsesmessig belastning. Målingene foretas under simulerte konkurranser. De psykofysiologiske testene utføres også like før konkurranser, og etterpå mens utøverne tenker igjennom den prestasjonen de nettopp utførte. Bio-mekanikk kan tildels studeres ved hjelp av video-opptak fra selve konkurransesituasjonen.

 

Topp-prestasjoner

 

Når vi har funnet frem til utsatte utøvere og de parametre som peker på deres følelsesmessige belastning, kan vi gripe inn med ulike mottiltak, f.eks. avslapningsteknikker, forestillingsteknik-ker eller biofeedback for å snu uheldige reaksjonsmåter. Målet er å sette utøveren i stand til å skape topp-prestasjoner uten kunstige hjelpemidler som f.eks. steroid-preparater.

Selv jobber jeg med det olympiske turnlaget. Noen av mine kolleger arbeider med svømmerne, med bueskytterne, med skilaget og med fekterne.

 

- Hvordan bruker utøverne avslapningsteknikker for å bedre prestasjonene?

— Mange idrettsutøvere har utviklet sin egen metode for å takle stress og press. En turner jeg har arbeidet med nekter konsekvent å se på sine konkurrenter i aktivitet mens han selv venter på å komme i ilden. I stedet finner han en plass for seg selv hvor han simulerer håndbevegelsene som skal til for å gjennomføre f.eks. en bøylehestøvelse med skiftninger frem og tilbake. Tankene samles om det positive ved konkurransen, fremfor bekymringer, f.eks. konkurrentene som kan gå forbi ham, eller sjansen for at han faller ned fra hesten eller gjør andre feil under øvelsen. På lignende måte vil vi med avslapningsteknikker og biofeedback gi utøveren best mulig følsomhet og bevissthet omkring nødvendig og unødvendig muskelaktivitet. Dermed kan de bruke seg selv optimalt når de er i den virkelige konkurransesituasjonen

For tiden utvikler vi teknikken «Quieting Ref lex» for idrettsutøvere - en enkel prosedyre på 6-10 sekunder som også utføres under selve konkurransen. Vi håper den kan bli nyttig for brede lag av idrettsutøvere og sette dem i stand til å gjenkjenne signaler på uheldige stressreaksjoner. Med teknikken kan reaksjonene avbrytes i samme øyeblikk de melder seg og utøveren gjenvinner en mer avslappet holdning.

 

 «Quieting Reflex»

fra en artikkel av Wesley Sime

 

Sportskonkurranser gir barn og ungdom en fantastisk anledning til å lære grunnleggende ferdigheter i intens, bevegelse. Hvis dette skjer i positiv og forståelsesfull atmosfære, skapes verdifulle elementer i utviklingen av sunn og moden adferd. Dessverre er det motsatte mer vanlig. Sportsaktiviteter hos unge er ofte preget av høyt stressnivå på grunn av to faktorer. Den ene er opphisselse og forventning om suksess, den andre er angst og frykt for nederlag. I konkurranse skal den unge prestere for et kritisk publikum: trener, foreldre og andre tilskuere. Av og til fordømmer barnet selv sin innsats på grunn av urealistiske forventninger om suksess, uten å tillate feil.

Stresset i barne-idrett er åbenbart. Tenk på åtteåringen som for første gang skal delta i et renn - med så skjelvende knær at han knapt kan stå oppreist. Eller den ivrige jenta i sin første stupekonkurranse - med skrekkslagent blikk på kanten av brettet. Enda mer stresskapende er situasjonen hvor den unge fotballspilleren fomler bort en sjanse til å avgjøre kampen til sitt lags fordel. Heldigvis kommer de fleste seg raskt over slike traumatiske erfaringer - spesielt hvis trenere og foreldre skaper fornuftig perspektiv på seier og tap.

Eksemplene foran er åpenbare for enhver. Men trenere og foreldre bør også være oppmerksom på mer subtile tegn på uheldige stressreaksjoner. Hvis man tidlig kan gjenkjenne situasjoner med høyt stressnivå, kan man avverge traumatiske emosjonelle utbrudd av sinne eller skuffelse. I tillegg kan man i endel tilfeller forbedre ungenes prestasjoner betraktelig ved å hjelpe dem til å oppdage og kontrollere sine stressreaksjoner.

*

Fremragende idrettsprestasjoner kommer gjerne når utøveren er under stort press: 1) viktige konkurranser, 2) sterk motstand fra konkurrenter og 3) stort, engasjert publikum. Men samme forhold får andre utøvere til å gjøre dårlig prestasjon og til og med bli kroppslig syke for en kortere periode. Vi overraskes ofte over at noen yter sitt beste ved press, mens andre knapt overlever. Forskjellen ser ut til å bero på evnen til å mestre stress.

 «The Quieting Reflex» er en populær stress-mestrings teknikk både for voksne og barn. Dr. Sime arbeider nå med en utgave tilpasset idrettsutøvere: Et enkelt 6-10 sekunders program som kan benyttes like før dyst, i pauser og i forberedelsen til viktige konkurranser. Hovedelementene i teknikken er disse:

1) Stopp opp og merk spenningen, engstelsen eller opphisselsen, og om pusten er bundet.

2) Ta et rolig, dypt åndedrag.

3) Slipp pusten ut, og løsne samtidig kjeve, skuldre, armer, hofter og legger.

4) Forestill deg en bølge av varme flyte gjennom armene ut til fingrene og gjennom bena ned i tærne.

5) Smil til deg selv og si noe positivt (f.eks. «Jeg skal klare det»).

 

Økt treningslyst. Bedre konsentrasjon.

For noen idrettsutøvere er Acem-meditasjon blitt en måte å takle stress og press i forbindelse med trening og konkurranse. Følgende er sakset fra Acem kursavis våren 1984:

Ivar Kvale:

— Meditasjonsoverskuddet gjør det lettere å finne frem treningstøyet og komme seg ut, sier Ivar Kvale, aktiv fri- idrettsmann med en forkjærlighet f or langdistanseløp. Har meditert regelmessig siden 1980.

— Det går greiere å ta seg tid til en joggetur når man har gjort seg ferdig med tankesurret fra hverdagen. Gleden ved å løpe blir større.

- De fleste som løper lange distanser, forstyrres av tanker som surrer, forteller han. - Oppmerksomheten reduseres, farten minker og man går trøtt. For meg er dette problemet blitt mindre etter at jeg begynte å meditere. Selv når jeg har løpt lenge og er sliten, presser ikke tankene så mye på.

— Poenget er å holde hodet klart, men ikke bli anspent. Binder man seg, kaster man bort kreftene. Er man f.eks. for opptatt av riktig løpsteknikk, mister man ledigheten. Min erfaring er at Acem-meditasjon gjør det lettere å samle seg uten å bli for anstrengt. Det er morsommere å holde på, sier Ivar Kvale.               

Pål Frenning:

- Med meditasjon får jeg mer moro ut av syklingen, sier Pål Frenning, 24 år gammel sykkelrytter i A-klassen, til daglig salgskonsulent i et byggvarefirma.

- Ofte sitter jeg på «rulla» flere timer daglig - dvs. jeg sykler innendørs. Temmelig intenst! Men stress fra jobben kan henge igjen og ødelegge konsentrasjonen. En halvtimes meditasjon før treningen løser opp stive muskler, og jeg blir ferdig med tanker som kverner. Etterpå er det lettere å skifte aktivitet. Jeg føler meg mer motivert for ettermiddagens treningsøkt.

— Men sykling er mer enn bare å kjøre på, sier han. — I et sykkelritt er det vel så viktig å kunne holde på kreftene. Ved å «legge deg på hjul» utnytter du dragsuget fra mannen foran og kan spare opp til 25 prosent av innsatsen. Samtidig må du følge med på det som skjer, for før eller siden skal du sette inn alt du har. Erfaring har stor betydning. Men den våkenheten meditasjon gir, har også gjort det lettere for meg å bedømme utviklingen i et ritt. Vekslingene faller mer naturlig, avslutter Pål Frenning.

 

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler