Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre – i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hovedvekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig – på det mellommenneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.
Tidligere har vi skissert trekk ved gruppepsykologiens ulike retninger og historie (Dyade 2/83). Det nå foreliggende nummer bygger på perspektiv som der ble trukket. Et annet DYADE-nummer (6/82) har gått nærmere inn i arbeidet med drøm og fantasi. Sammen gir disse tre hefter den alminnelige leser verdifull oversikt over det gruppepsykologiske felt.
I dette nummer bringer vi intervju med en av gruppepsykologiens «grand old men», Carl Rogers. Han forteller særlig om erfaringer med storgrupper. I prinsippet finnes to hovedtyper storgruppeprosesser (alle med 1520 deltagere eller mer): (1) de som arbeider seg frem til en konsensus, en felles plattform og målsetning; og (2) der gruppeledere stadig bryter konsensusbestrebelser for å stimulere mer ubevisste prosesser. I Acem har man arbeidet med begge. Men i senere år har interessen vært fokusert særlig om den siste variant hvor man fordyper seg i den mytisktragiske dimensjon av det menneskelige fellesskap.
Gjennom år har det vært drevet et nokså allsidig gruppepsykologisk utprøvingsarbeid i ACEM. En artikkel gir oversikt over de gruppetyper
organisasjonen har beskjeftiget seg med. Komgrupper er en særegen gruppeprosess. Den er utviklet i Acem siden 1970. Den er ikke skapt med tanke på pasientbehandling, men for personer som er interessert i å arbeide med seg selv og andre.
Arbeidet i komgruppe er tidvis sammenlignet med det å skrelle appelsin. Man starter med den hel i hånden, begynner å skrelle seg inn under overflaten. Først deler man den opp i store deler. Siden i båter. Parallellen til komgruppen er omtrent slik: Først forholder man seg til gruppen som helhet; da arbeider man særlig med gruppeprosess. Etter hvert arbeider man med relasjoner i gruppen og ender gjerne opp med fordypelse i de enkelte individer. Slik skissert, kan det virke som fremgangsmåten følger et fast skjema, men det er ikke tilfelle. Man starter med overflaten og arbeider seg i dypet. Man begynner gjerne med nåtid og fortsetter med sentrale fortidstema. De viderekomne deler av gruppen dreier seg i økende grad om de spontane perseptuelle tilbøyeligheter som viser seg. De er også kilde til sentrale meditasjonsutførelsesfeil. Deltagelse forutsetter allikevel ikke at man har kjennskap til meditasjon. Tidligere har det ikke vært skrevet noe systematisk om denne omfattende gruppeprosess som er fremstått særlig på bakgrunn av meditasjonspsykologisk innsikt. Opplæring og videreutvikling har foregått uavhengig av skriftlige kilder. Dette nummer av DYADE representerer derfor et betimelig brudd på situasjonen. En artikkel viser noen paralleller mellom meditasjon og komgruppe. En annen forklarer aspekter ved det begrep om «nået» som legges til grunn for arbeidet i komgruppene. En artikkel drøfter kort forholdet mellom introspeksjon og det å vike unna for selvinnsikt. Om grupper kan man lese og lære en del, men deltagelse, egenopplevelse i smågrupper, komgrupper eller storgruppe gir allikevel en unik vekststimulerende erfaring som skrevne fremstillinger aldri kan formidle.
Are Holen