Del to av artikkelen om "Maharishi" Mahesh Yogi gir noen historiske detaljer om hans bakgrunn.
Del en: Hva striden dreide seg om
Hvem var Mahesh?
Mahesh Prasad Varma vokste opp i Jabalbur i Sentral-India som det tredje av fire barn. Hans familie tilhørte kshatria-kasten eller beskytterkasten, den nest høyeste av fire hovedkaster. Denne kasten omfattet opprinnelig de i samfunnet som drev med styre og stell, var krigere og landeiere. I moderne tid jobber de ofte i offentlig administrasjon, forsvar og som bestyrere av landeiendommer. Noen innen Mahesh’ familie arbeidet blant annet med fremstilling av kanonlavetter.
Da Mahesh vokste opp, ble det etter indisk skikk arrangert inngåelse av ekteskap, men Mahesh ville ikke. Uten forståelse fra sin familie uttrykte han intens motvilje. I desperasjon oppsøkte Mahesh til slutt brudens far kort før bryllupet. Han argumenterte sterkt for at det planlagte ekteskapet skulle avlyses. Ekteskapet ville bare gjøre datteren og ham selv ulykkelige, sa han. Faren til den tiltenkte brud hørte til slutt på ham, og giftermålet ble avlyst. Slikt var nokså uvanlig i India.
Som student tok Mahesh angivelig noen emner innen realfag ved universitetet i Allahabad. Han var ikke registrert under sitt vanlige navn. Enkelte har reist tvil om Mahesh egentlig har studert ved dette lærestedet. Man finner en student med navnet Mahesh Chandra Shrivastava. Dette påstås å være Mahesh. I løpet av studietiden skal han ha kommet i kontakt med Swami Brahmananda Saraswati. Møtet skal ha beveget ham sterkt. Ikke lenge etter ble Brahmananda Saraswati utropt til Shankaracharya (åndelig leder innen hinduismen) i Nord-India med hovedsete i Jyotir Math i Himalaya-fjellene.
Etter deres første møte bestemte Mahesh seg for å gjøre hva han kunne for å tjene Brahmananda Saraswati. Han ble omsider opptatt som disippel og fikk lov til å bli hans sekretær, den som forberedte reiser, mottagelser, ordnet oppslag og kunngjøringer, hadde kontakt med samfunnspersoner i forkant av shankaracharyaens komme. En stor del av året reiser shankaracharyaen rundt i Nord-India. Etter tradisjonen oppholder han seg aldri lenge på noe enkelt sted. Mahesh knyttet seg sterkt til ham.
Mahesh ble etter hvert også opptatt som novise, og navnet ble Bala Brahmachari Mahesh. Han bar følgelig hvit kledning. Når man omsider blir tatt opp som munk (sanyasi), går man over til å bære safrangul kledning. Dit kom Mahesh aldri; han virket som sekretær på det praktiske plan inntil Brahmananda Sarawati døde tretten år senere, i 1953.
Etter Brahmananda Saraswatis død fortelles det at Mahesh ble ganske nedfor i lengre tid. Han skal ha oppholdt seg på rommet sitt en stor del av tiden gjennom to-tre år før han gjenopptok vanlig kontakt med omgivelsene. Tradisjonen er slik at etterfølgeren automatisk blir guru for alle den forrige shankaracharyaens disipler. Det gjaldt også Brahmachari Mahesh.
Den nye shankaracharyaen var imidlertid ikke mye opptatt av Mahesh. Angivelig skal Mahesh ha kjent behov for å komme bort. Han ba om tillatelse til å reise omkring i India, var både i Syd-India og Kashmir. Siden begynte han å reise omkring i Asia. Det å være på vandring regnes som en høyst vanlig aktivitet blant dem som har gått ut av samfunnet for å gi sitt liv til det åndelige.
Viker fra egen tradisjon
Etter hvert kom tanken om at han også ville til den vestlige verden for å undervise i meditasjon. Ifølge Mahesh fikk han ni år til å reise rundt, for så å komme tilbake og leve avsondret i India. Da de ni årene var gått, ønsket han imidlertid ikke å reise tilbake til den mer anonyme tilværelsen i India. Han brøt løftet han hadde gitt shankaracharyaen. Forholdet mellom dem var anstrengt så lenge etterfølgeren til Swami Brahmananda Saraswati levde.
Utad gir Mahesh inntrykk av at det ikke har vært noe brudd mellom ham og hans opprinnelige tradisjon. Han legger indirekte opp til at han er Brahmananda Saraswatis rette etterfølger. Gjennom klesdrakt, levevaner og symboler viser han tilsynelatende tilhørighet. Det gir autoritet. Han taler angivelig på vegne av en flere tusen år gammel tradisjon. I handling og budskap er det derimot et vesentlig avvik. Shankaracharya-tradisjonen, som legger vekt på rett livsførsel og erkjennelse gjennom meditasjon og filosofi, er blant annet negativ til magi (siddhi), pengeopptatthet og sterk personfokusering.
Da etterfølgeren til Swami Brahmananda Saraswati døde, var det uklart hvem som var den rette etterfølger. Det brøt ut en voldsom rivalisering og strid innenfor embetet om hvem som skulle overta. Tre personer påstår samtidig å være den sanne Shankaracharya. Mahesh hadde ikke de ytre forutsetninger for å bli en del av dette. Jyotir Math har i dag svak ledelse, særlig etter at første etterfølger døde, han som ga Mahesh de ni årene. Etter denne shankaracharyaens død var det ikke vanskelig for Mahesh å oppnå en viss forsoning. Det sies at han donerte et større beløp til institusjonen. Anerkjennelse for tittelen Maharishi har han imidlertid ikke. I Jyotir Math henger et bilde av ham med betegnelsen Mahesh Yogi. Når man nevner Maharishi, rister de på hodet og retter til Mahesh Yogi. I denne artikkelen har vi brukt samme betegnelse som i Jyotir Math.
Skifte mot det fantastiske
Ubundet av sin strenge munkeorden og dens idealer skjedde det gradvis et skifte i Mahesh Yogis fremferd. Hans lære ble ikke lenger primært fremstilt som formidling av indisk visdom, men mer som hans egen visjon. Han kalte læren Vitenskapen om Kreativ Intelligens (SCI – Science of Creative Intelligence). De påståtte effektene av hans teknikker ble etter hvert sterkt utvidet, og han påberopte seg vitenskapelig bekreftelse langt utover det som det var grunnlag for. Han ville ha absolutt lydighet i bevegelsen for sine læresetninger og påstander. Han forlangte å bli oppfattet som ufeilbarlig av sine ledere og tilhengere.
I Acem reagerte mange meget tidlig mot alle de første utviklingstrekk i en slik retning, til og med lenge før de ble mer åpenbare. Acem reserverte seg mot å viderebringe de vidtgående sidene av TM-bevegelsens reklame og ville ikke uten videre støtte alt Mahesh Yogi sa og gjorde. I Acem var man opptatt av å forstå hva som var meditasjonsteknikkens muligheter og begrensninger, hva som var virkningsmekanismene og hvordan forståelsesrammene påvirket de prosesser mediterende kom inn i. Aktivitetene ble lagt opp slik man i Acem mente de best fremmet deltagernes utbytte av å meditere. Mahesh Yogis anvisninger ble ikke fulgte i ett og alt. Hans anvisninger endret seg for øvrig flere ganger.
Bruddet i 1972
Etter en lengre periode med anstrengt kontakt fant det endelige bruddet i samarbeid mellom Mahesh Yogi/TM-bevegelsen og Acem sted i juli 1972. Acem fortsatte sin kurs. Man arbeidet med å utforme en meditasjonspsykologi som var mest mulig samstemt med de erfaringer mediterende faktisk hadde. Forståelsen skulle også legge best mulig til rette for at meditasjonspraksisen fremmet menneskelig vekst. Den videre utvikling i TM-bevegelsen gjorde at forskjellene til Acem ble stadig større. Bakgrunnen var at utover 1970-tallet skjedde det fundamentale endringer i Mahesh Yogis og TM-bevegelsens tilnærmelse. Her skal tre ting omtales som tydelig illustrerer dette: Verdensplanen, Verdensregjeringen og TM-Sidhi-programmet. Hver enkelt av dem gjorde avstanden til Acem enda større.
Les videre: TM-bevegelsens historiske utvikling