Der himmelen mangler

I Becketts skuespill ser man lettere golde landskap og søppelhauger enn den himmel som også er del av det menneskelige potensiale.

Samtidig er Beckett, som annen stor litteratur, tvetydig. De to landstrykerne i Mens vi venter på Godot skal ingensteds hen, har egentlig intet sted å gå, og virkelig ingenting å gjøre. Men de er likevel preget av en bevissthet om hvor, og hva, de er. I den bevisstheten ligger den menneskelige mulighet. I Ibsens Peer Gynt er himmelen der, men mer som en påminnelse gjennom Solveig og nøstene, om det som kunne blitt, men aldri fikk sjansen fordi motstanden alltid ble tatt på alvor: "Vi er tanker, du skulle ha tenkt oss." Den som mediterer, og i perioder opplever motstand, gjør det i en handlende tillit - en slags trygghet om at forandring er mulig. I en viss forstand rommer denne bevegelsen en himmel; et sted det også er godt å være. Selv i motstandsfylte meditasjoner er dette perspektivet der et eller annet sted. Å komme gjennom motstanden kan styrke den meditative optimisme, den grunnleggende tro på endring og forsoning. Det meditasjonspsykologiske begrep motstand kan i en viss ikke-metafysisk og ikke-religiøs forstand forstås som en slags fenomenologisk innfallsvinkel til forestillingen om skjærsilden. Dette Dyade har handlet om utfordringer med motstand i meditasjon. Denne motstanden er viktig å forstå fordi meditasjon kan romme så meget mer. Motstanden er en port ikke bare til det uferdige, men til de lyse, stille sider i oss som kan være dypt tilfredsstillende. I siste instans dreier det seg ikke om meditasjon, men om en bevissthet som rommer så mange fascinerende dimensjoner - og som introspektive aktiviteter lik meditasjon kan hjelpe en stadig nærmere. Det er en levende stillhet der, men motstand, uro og rastløshet er del av veien. Å la motstanden regjere, kan være å flykte fra stillheten.