Vekst uten motkrefter

En av utviklingspsykologiens utopier er vekst uten motstand.

Samtiden har atskillig av disse forestillinger eller krav om en ideell verden den som ikke eksisterer og vil gi oss dårligere løsninger. Her ser vi bl a på mindfulness-bølgen og bestselgere med vekst uten smerte. Artikkelen trekker inn forskjellige tilnærminger; et fellestrekk er at motstand sjelden nevnes. I en del tilfelle bidrar Acem-meditasjon til noen av de resultater denne litteraturen idealiserer - selv om metoden og den verbale "innpakningen" til dels er nokså forskjellig.

Mindfulness

Enklere, greiere, raskere?

Psykoanalytisk inspirerte behandlingsformer kan være i ferd med å tape. For eksempel sier amerikanske forsikringsselskaper og britisk helsevesen at det tar for lang tid å bygge på de gamle modeller der pasienten skal bli bearbei det ved å snakke seg frem til målet. Man vil ha metoder som går mer rett på problemet og ikke forutsetter mange timer dyr behandling. Man skal lære å forholde seg til negative tanker på en annen måte, finne andre perspektiver på sine problemer osv. Med en bred overskrift dreier

det seg om et skifte til raskere og mer kognitivt orienterte tilnærminger. I meditasjonsverdenen kan man se noe av det samme. Avspenningen i Acem-meditasjon kommer umiddelbart. Men reell endring, det man kan kalle personlighetsbearbeidelse der aktualisering står sentralt, tar tid, til dels lang tid Kognitive tilnærminger, både i terapi og meditasjon, dreier seg litt om å ta grep, få bilen opp av grøften. Psykodynamisk terapi og Acem-meditasjon er mer å overhale hele motoren. Det er ikke vanskelig å se hvorfor de som betaler, ønsker å satse på å få bilene tilbake på veien igjen uten

omfattende reparasjonsarbeider så lenge de kan kjøre videre. - Dypere personlig bearbeidelse involverer også faser med motstand. Heller ikke pasientene ønsker seg umiddelbart det. De meditasjonsformer som går under etiketten mindfulness og er buddhistisk inspirert, ligger nærmere de kognitive tilnær minger man i Vesten kjenner fra en del moderne terapialternativer. Man lærer seg uten altfor mye tidsbruk å anvende oppmerksomheten annerledes. Målet i et mindfulness-perspektiv fremstilles ofte som å endre sin måte å bruke bevisstheten, og for det behøver man ikke forstå sine uferdige sider. Ved kognitive tilnærminger utfordrer man heller ikke de mer emosjonelle skifter som kan karakterisere metoder lik Acem-meditasjon der personlighetens uferdige sider aktualiseres og vekker motstand. Mindfulness metoder krever ikke at man griper fatt i ens mer emosjonelle resonansbunn eller reaksjonsmåte. Motstand synes ikke å være et sentralt begrep innenfor mindfulness; akkurat som motstand heller ikke er et sentralt begrep i kognitiv psykologi. Mindfulness snakker om unngåelse, men da mer som mind wandering som bør unngås eller holdes i tøyle. I Acem-meditasjon ligger mulighetene nettopp i denne mind wandering som også ifølge nyere forskning er viktigere for sinnet enn man tidligere har trodd. Den frie oppmerksomhet bidrar til at uferdig stoff aktualiseres og motstand vekkes, som sammen etter hvert gir grunnlag for bearbeidel se og ny innsikt. Snarveier kan alltid friste, men man lærer ikke det samme, går ikke gjennom de

plattform for videre utfordringer. I virkelighetens verden gjelder det mer glidende övergånger enn klare skiller. Acem-meditasjon dreier seg ikke primært om å tenke, men handle annerledes. Det kan være en hjelp til bedre meditasjon å forstå sammenhengen mellom meditasjonsutførelsen og de sider ved personligheten som berøres. Men absolutt nødvendig er det ikke. Det avgjørende er å finne frem til en så ledig meditasjonsutførelse som mulig, og så ha med seg dette utvidede hand lingsrom ut i hverdagen. Det er en viss forskjell mellom Acems meditasjonspsykologi og de innenfor en del tradisjonell psykodynamisk psy koterapi, og særlig psykoanalyse, som vil avvise at denne type endringer er mulig uten faser med overføring og verbal avklaring.

Kognitive amerikanske bestselgere

Kognitive tilnærminger har ofte blitt populære, ikke minst i det amerikanske marked, der de inngår i USAs selv-hjelps-tradisjoner. Bestsel gere fra de senere år som Daniel Kahneman: Thinking Fast and Thinking Slow, Carl Honoré: Slow, Susan Cain: Quiet og Mihaly Czikszent mihalyi: Flow dekker forskjellige tilnærminger, men har slående mye felles når man kontraste rer dem i forhold til de prosesser Acem-medi tasjon kan initiere. Til en viss grad hører også Nassim Nicholas Taleb: Antifragile: Things That Gainfrom Disorder hjemme her, selv om den er en mer "sprikete" bok det kan være vanskelig å plassere. Flere av bøkene er godt kjent, i det minste i den forstand at mange har hørt om dem,

av vårt tema gjennom å trekke paralleller eller påvise forskjeller. Det finnes også flere andre bøker som kunne vært nevnt. Men poenget her er mer å trekke frem hvordan bestselger gjør det-selv litteratur bygger på premisser om vekst der motstand ikke er med. Samtidig kan vi også se hvordan Acem-meditasjon kan bidra til noen av de idealer disse bestselgere tiljubler. Et grunnleggende budskap i denne ofte kognitivt orienterte bestselgerlitteraturen er at vi har mye å vinne ved å endre hvordan vi mentalt forholder oss til verden. Förståelse av ens psyko logiske mønstre, ens egen personlige historie og karaktertrekk, er ikke del av denne endringen; det dreier seg mer om å skjønne hvordan vi fungerer kognitivt, og så forandre dette.

Quiet - introvert eller ekstrovert

I Quiet beskriver Susan Cain hvordan livet i en utadvendt kultur som den amerikanske lett kan by på problemer for den innadvendte som naturlig finner mer tilfredsstillelse i roligere, mer ettertenksomme rytmer. I hennes per spektiv ligger nøkkelen til endringen særlig i å forstå hvor på skalaen introvert - ekstrovert man befinner seg, og så ta konsekvensen av det. Særlig er utfordringen stor for den introverte som måtte befinne seg i en ekstremt ekstrovert kultur lik dagens amerikanske. Friksjon og problemer oppstår for den som ikke skjønner hvor man hører hjemme og derfor strir mot sitt eget mønster. Cain er del av den operasjonelle amerikanske drøm der alt blir så mye bedre straks man vet hva man skal gjøre. På en måte er det et nokså handlingsorientert,

man kunne si ekstrovert perspektiv, på den introvertes dilemma. Motstand er på ingen måte del av den amerikanske drøm og heller ikke av Cains versjon av den. Men øket tilgang til stillhet gjennom meditasjon kan utvilsomt berike og balansere, både for den introverte og ekstroverte.

Slow - nei til akselererende samtid

Carl Honorés Slow er en bok som uttrykkelig verdsetter meditasjon. En daglig tilbaketrekning til sin egen rytme kan bidra til at man ikke lar seg fange av den moderne akselererende livsstil med sine intense aktiviteter og dyrkelse av klok ketiden. Trukket langt kunne Slow plasseres i amerikanske "tilbake til naturen"-strømninger med røtter hos Henry David Thoreau og hans bok Walden Pond fra 1854. Imidlertid vil ikke Honoré ha oss ut av storbyene, men hjelpe oss til der å finne en livsstil som ivaretar en mer virkeliggjørende rolig (slow) livsstil. Moderne kultur er en eksistensiell fare med sitt altfor høye tempo. Vårt alles bidrag kan være å sette ned farten og finne frem til aktiviteter som innbyr til mer ro. Yoga og meditasjon er blant disse alternativer, og de gjør stort sett bare godt, og motstand eller friksjon er det lite av. Det er mer som å finne frem til lykken ved sin egen lille indre Walden Pond. Honorés tilnærming til meditasjon og det å "go slow" dreier seg til dels om å ta seg sammen: "Reminding myself that speed is not always the best policy, that haste is often pointless and even counterproductive, is enough to curb the accele ration reflex. Whenever I catch myself hurrying for the sake of it, I stop, take a deep breath and

think: 'There is no need to rush. Take it easy. Slow down/" (s 244). Honoré er innom en rekke forskjellige ak tiviteter som kan bidra til et roligere tempo. Han beskriver buddhistiske varianter der man demper seg ved å holde oppmerksomheten på forskjellige objekter. Den motstand denne type disiplinering kan forårsake, er forskjellig fra den vi omtaler i forbindelse med Acem-meditasjon. Motstanden man kan møte i Acem-meditasjon skyldes ikke at man generelt må disiplinere seg og holde igjen - slow down, men at man som del av prosessen nærmer seg uferdige sider som stritter mot. Det er en mer dynamisk motstand enn den man kan utsettes for hvis man gjør noe der man mer må dempe seg og ta seg sammen.

Roen i den perifere bevissthet

Rastløshet skyldes imidlertid langt mer enn at vi har vent oss til en hastig ytre verden. Dette individualpsykologiske perspektiv som står så sentralt i Acems meditasjonspsykologi, er nesten fraværende hos Honoré. Han står mer for et slags et mentalt-ideologisk oppgjør med en dyrkelse av tidsbundethet og prestasjon; et oppgjør med materialisme- og prestasjonsori entering, byplanlegging for biler og krevende barnepedagogikk: "Will the slow movement turn into a Slow revolution?" (s 242). Uten at Honoré tar det poenget uttrykkelig frem, bygger hans vektlegging av Slow også på å gi mer plass til den perifere bevissthet. Den kan man slippe til i møtet med musikk og annen kunst, med barn, intime relasjoner og under re kreasjon og omkobling. For den perifere bevisst

het er tempo og prestasjon uten mening. Ledig hetsprinsippet i Acem-meditasjon innebærer nettopp å slippe til sin perifere bevissthet. Å arbeide med sin motstand under meditasjon, kan gi innsikt om hvorfor tempo, prestasjon og en overbelastet agenda kan være en psykologisk nødvendighet. Det kan fasilitere endring der det primære ikke er å ta seg sammen, men å handle ut fra en ny psykologisk förståelse av en selv.

Flow - lik flyten i Acem-meditasjon

Mihaly Csikszentmihalyi har med seg et mot standsperspektiv i sin fremstilling av flow i boken ved samme navn. Hans mål er at ak tiviteter til slutt bør bli flow-preget. Da er de totalt absorberende og belønnende i seg selv. Det Csikszentmihalyi kaller autotelic. De fleste utøvere av Acem-meditasjon har erfart mange slike øyeblikk i meditasjon. Man er ikke særlig opptatt verken av tid, kropp eller utførelse, men flyter på en måte av gårde. Tilsvarende erfarin ger kan man gjøre under yoga-øvelser. Csikszentmihalyi understreker at flow ikke er en selvfølge: "Most enjoyable activities are not natural; they demand an effort that initially one is reluctant to make. But once the interaction starts to provide feedback to the persoiTs skills, it usually begins to be intrinsically rewarding." Heller ikke dette er en eksistensiell eller psy kologisk motstand, men mer en slags allmenn utfordring når man stilles overfor en omstilling. Vi er vanedyr og det er krevende å gjøre ting annerledes enn man er vant til; med yoga er det også en muskulær dimensjon siden det kan utfordre å bruke musklene på nye måter.

Antifragility - walking the walk

Nassim Nicholas Talebs Antifragile: Things That Gain from Disorder har ett veldig sentralt poeng. Med en erfaringsbasert bakgrunn innenfor øko nomiske prediksjoner, sier forfatteren at verden ikke lar seg forutsi. Man vil alltid ta feil, særlig med vår tids kompleksitet og hastige endringer. Men det man kan ta stilling til, er graden av sårbarhet - fragility. Ingen kan f eks vite om et atomkraftverk kan gå "i stykker", men vi kan slå fast at skadevirkningene kan være enorme, og at deres sårbarhet derfor bør minimaliseres, f eks ved å bygge dem under jorden. Talebs kognitive budskap er at man bør et terstrebe en antifragility-holdning. Man har de sårbare (fragile) som kan bli slått ut av uventede hendelser, så har man de robuste som klarer å motstå mange rystelser og sjokk. Men det beste er antifragility der man stadig vekk er villig til å begå (ikke altfor store) feil fordi man kan lære av dem: "How do you innovate? First, try to get in trouble. I mean serious, but not terminal, trouble.... I hold - it is beyond specu lation, rather a conviction - that innovation and sophistication spark from initial situations of necessity,..." (s 42). Holdningen Taleb prediker kan være nyttig i de mer krevende faser i Acem-meditasjon. Han betoner hvordan vekst ligger i å kunne forholde seg til det ukjente, og der finne nye måter å fungere på. Under motstand i Acem-meditasjon forsøker man seg frem, uten annen fasit enn den som ligger i at det etter hvert fungerer: "The antifragile loves randomness and uncertainty, which also means crucially - a love of errors, a certain dass of

errors. Antifragility has a singular property of allowing us to deal with the unknown, to do things without understanding them - and to do them well." (s 4).Taleb legger stor vekt på at man handler best ut fra erfaring, det å lære av feil, fremfor av teori: Walking the walk, gjør i handling det du sier, er også treffende for Acems meditasjonspsykologi.

Kahneman i Acem-meditasjon

Nobelprisvinneren Daniel Kahnemans bok Thinking Fast and Thinking Slow handler om å treffe beslutninger. På et vis er det også hva meditasjon dreier seg om. Hver gjentagelse av metodelyden baserer seg i prinsippet på et valg. - Mange skal ha gitt opp å komme gjennom Kahnemans bok. Det er synd siden boken har en rekke originale perspektiver på hvordan vi tenker. Men det er også forståelig siden boken har mange gjentagelser og altfor mange referan ser til forfatterens eget liv. Kahneman postulerer at vi kognitivt har to grunnleggende måter å fungere på: System 1 og System 2. Han mener ikke at dette dreier seg om forskjellige sider av personligheten som f eks de freudianske instanser id, ego og superego. Det er fremstillingstekniske verktøy, en måte å snakke om to modi for å handle. System 1 er vår default mode som vi bruker til de fleste beslutninger og resonnementer for rett og slett å kunne fungere i hverdagen. Mye forskning på automatisk prosessering og avgjørelser viser at det fungerer bra. Det mer grundige System 2 er avhengig av System 1 som leverer tankene som System 2 bruker til grundigere vurderinger

der vi finner det nødvendig. Negativt uttrykt er System 1 de lettvinte løsningers, latska pens, rutinens og snarveienes funksjonsmåte. Kahneman fremhever igjen og igjen at System 1 er vår standard måte å fungere. Vi velger de enkle løsninger. De er ikke nødvendigvis gode, men de er greiest. Så lenge en snarvei ser ut som en snarvei frister den, selv om vi ved ettertanke hadde sett at den ikke fører til målet. Man handier ut fra tidligere modeller uten egentlig å ta stilling til den situasjonen man nå er oppe i.

Beckett som system 1

Fosse nesten system 2

Samuel Beckett har System 1 som en slags gjenganger i sine stykker. Klovnene i Mens vi venter på Godot gjør hele tiden det som kjennes lettest i en slags ikke-tilstedeværende fremmed gjort rutine. Beckett gjør det tydelig hvordan det rutiniserte liv blir gjentagende, litt parodisk - og ikke minst til tider uutholdelig kjedelig. Lar man automatiseringen nærmest ta over sitt liv, er det litt å råtne på rot, eller, som Winnie, i Lykkelige dager, å begrave seg selv i en sjelelig møkkahaug. Winnie er en slags System 1 i essens - med sine hodeløse, fjollete bemerkninger som overhodet ikke forsøker å r se sammenhenger. - Jon Fosses skikkelser er på en måte nærmere System 2. Re plikkene er ofte mer våkne, mer tilstedeværende, og i en slags bevegelse. Personene prøver, på et eller annet, men forstår ikke selv helt hva og kommer ikke gjennom. System 1 slår gjennom i Acem-meditasjon når vi rutiniserer metodelyden og gjentar den på autopilot uten å bruke vår sensitivitet til å søke

frem til mest mulig ledig gjentagelse. Man etter streber ikke i Acem-meditasjon å være mindful i den forstand at man holder fast ved det som er i meditasjonen, men man bør være bevisst hva sinnet rommer slik at man kan være nær og gjenta lyden mest mulig tilpasset det som er der. Man er til stede og forholder seg til det som til enhver tid preger sinnet. En automatisert metodelydgjentagelse savner forutsetningene for å være ledig.

Meditasjon: utfordrende, ja

Anstrengende, nei

Kahneman fremhever stadig at det å skifte til system 2 vekker motstand fordi det er mer anstrengende. Visse elementer av Kahnemans system 2 kan man kjenne igjen fra meditasjon når man forsøker å ta lyden mindre mekanisk og mer nær. Det er mer utfordrende å være mer til stede og mer vår i forhold til sin lydgjenta gelse. Det er greiere bare å la lyden skure og gå mens oppmerksomheten er vendt andre steder. Men Kahnemans beskrivelse av system 2 som mer anstrengende passer ikke i meditasjon. I hverdagen kan system 2 fordre at man mobili serer mer; det er slik man f eks løser krevende matteoppgaver. Men "mobilisere" passer ikke som uttrykk for det i meditasjon å skifte til mer våken metodelydgjentagelse. - Kanskje betoner Kahneman generelt for mye at System 2 kan kreve at man presser seg. Enkelte vil mene at System 2 ofte aktiveres spontant når man fanges inn av problemer man står overfor. Det krever mer kognitive ressurser, men ikke nødvendigvis slik at man må forsere.

Et slikt skifte i meditasjon fra system 1 til system 2, fra rutinisering til ledig nærhet, kan vekke to typer motstand. Den ene er den Kahneman skriver om og som vel minner om det Csikszentmihalyi beskriver i Flozu: Et skifte fra automatisert meditasjon til våken nærhet krever mer av oss. Kahneman gjentar stadig at mentalt er vi dovne og foretrekker det enkle system 1. Men en mer nær metodelydgjenta gelse kan også vekke den motstand som dette blir mer effektiv, mer indre bevegelse settes i gang, vi kan bli mer provosert psykologisk, mer aktualisert, og kan få større behov for å dempe prosessen. Samtidig kan nettopp denne type skifte i det lange løp gjøre meditasjonen tilfreds stillende. I Flow uttrykker Mihaly Czikszentmi halyi det slik: Aktiviteter kan bli belønnende i seg selv "if we are willing to take control of it, and cultivate it in the direction of greater com plexity" (s 103). Leser man selektivt, kan bestselgerlitteratur om vekst og endring ha noe å si en. Men man bør være kritisk siden motstandsaspektet ofte blir borte og budskapet for enkelt. Dermed forenkles en prosess som ofte er sammensatt, og der man trenger å forstå de mer vanskelige faser vekst stiller en overfor. Da kan motstanden, det psykodynamiske og interaktive møtet med en selv, bli et forstyrrende fremmedelement, og ikke en utfordring man er forberedt på og motivert for.