Carlo Rovelli har klart å få til et sjeldent kunststykke: Å få folkemassene til å lese om kvantefysikk.
Av Svend Davanger
Carlo Rovelli har klart å få til et sjeldent kunststykke: Å få folkemassene til å lese om kvantefysikk. En av hans populærvitenskapelige bøker, “Seven brief lessons on physics” fra 2015 er oversatt til 41 språk og er solgt i 1,3 millioner eksemplarer. Hans neste bok har en mer tankevekkende og underfundig tittel:
“Reality is not what is seems”. Hans siste bok, “The order of time”, kom ut på norsk i 2018 (“Tid”. Spartacus forlag. Oversatt fra italiensk av Birgit Owe Svihus.). Med velvillig tillatelse fra både Carlo Rovelli og Spartacus forlag gjengir vi her kapittel nr. 2 fra boken. Fotnoter er utelatt av plasshensyn. Rovelli (født i 1956) er til daglig professor i teoretisk fysikk ved Centre de Physique Théorique de Luminy, Aix-Marseille Universitet i Frankrike. Han har publisert et høyt antall vitenskapelige artikler og vunnet en rekke priser. Han har arbeidet særlig med kvantemekanikk, men også interessert seg for vitenskaps- historie og filosofi.
Tid er noe vi ennå ikke helt forstår, sier Rovelli. Vi er vant til å tenke på tid som noe universelt og uavhengig, fast og uforstyrrelig, at vi har fortiden bak oss og lever i nuet på vei mot fremtiden. Dette stemmer ikke, sier Rovelli og får støtte fra vår tids fysikere. Tvert imot, tiden går med forskjellig hastighet, avhengig av hvor vi befinner oss, eller med hvilken fart vi selv beveger oss. Nåtiden eksisterer ikke, i hvert fall ikke som et universelt fenomen. Tiden er ikke og iPad, laptop og mobil ligger tilfeldig her og uavhengig av tingene. I stedet for en velordnet, der. Men, sier Rovelli, hva er det som er mer Nordeuropeisk kø av tidspunkter som en rett eller mindre uorden? Det kommer an på øyet linje fra fremtid gjennom nuet til fortiden, er som ser. Det er subjektivt. Enhver posisjon av tiden som en uregjerlig folkemengde i Napoli, objekter eller molekyler i forhold til hverandre skriver fysikeren Carlo Rovelli i boken “Tid”, kan ses på som helt spesiell og unik.
med en mengde ulike nåtider som beveger seg i Ut fra dette perspektivet spiller det ingen ulike retninger. rolle om guttens T-skjorte ligger sammenbrettet Dette kapittelet fra Rovellis bok “Tid” er fasi - i skapet eller i en klump under sengen. Hvis nerende, komplisert, og provoserende. Les det tingene sett med våre øyne ser veldig rotete og gjerne langsomt, kanskje også to ganger. Sen - tilfeldig ut, at systemet har høy entropi, kan tralt i artikkelen står begrepet “entropi”. Ifølge man like gjerne si at akkurat den plasseringen Store Norske Leksikon er entropi et mål for av T-skjorten, i en klump under sengen, er presis uorden i både fysikk og kjemi. Det vil si, jo mer der den skal ligge, og at mobilen skal ligge i uorden det er i et system, jo høyere entropi. Jo hjørnet bak lampen. At vi faktisk foretrekker å mer orden, jo lavere entropi. Det er en tendens ha T-skjorten i skapet og mobilen på nattbordet i verden, eller en kraft om du vil, til at ting går er helt menneskelig og subjektivt, men har mot stadig høyere entropi. Ting spres mer tilfel - ingenting å gjøre med hva som objektivt dig utover. Flyten av molekyler og objekter utover, sett, i universet, er mer eller mindre orden.
oppfattes av oss som forløp av tid. Derfor, sier Rovelli, har tiden ingen retning. Tenk deg forskjellen på et gutterom med Det er intet prinsipielt skille mellom fortid og alle klær brettet pent sammen i skapet, bøkene fremtid. Flyten av tid er et subjektivt fenomen, satt ryddig på rekke og rad i hyllene, iPad og et inntrykk som skapes av vårt ståsted, vårt datamaskin nøye satt opp på skrivebordet - og perspektiv på orden og uorden. Les og undre et gutterom der klær og sko ligger strødd utover deg. Hva sier Rovelli egentlig? Har han rett?
seng, bord og gulv, bøker ligger hulter til bulter,