Carl Henrik Grøndahl
Meditasjonslærer i Acem. Skribent. Tidligere journalist og kritiker i Aftenposten, kulturredaktør og kanalsjef i NRK Radio.
Carl Henrik er trønder og har naturlig nok skrevet et temahefte om Rosenborg for Dyade. I 35 år redigerte han tidsskriftet. Som produsent og dramatiker i NRK Radioteatret jobbet han særlig med Henrik Ibsen og skrev fire Dyadehefter om hans skuespill. I 25 år var han redaktør for Acem-magasinet.
I studietiden merket han stort behov for indre ommøblering og lærte Acem-meditasjon. Det virket! Gjennom et langt yrkesliv i massemediene både som journalist og leder, har han hatt stort utbytte av de to daglige halvtimene, som utvilsomt gir bedre psykisk kondis. Og den indre, eksistensielle undringen meditasjonen åpner for, har også kommet til uttrykk i dramaserier han skrev for NRK.
Carl Henrik har gitt ut flere bøker, bl.a. om teater, om Sigrid Undset og om Kringkastingsorkestret. Han holder helst til på sin seterstue i Gudbrandsdalen. Der er himmelen stor og åpen, sier han, lyset intenst og livet tett på.
Related articles
Når du vil få tak i mer av deg selv
og våger deg ut av flytsonen: "Deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet."
Når livet tar litt hardt i oss
Dette handler om å bli satt på strekk. Som underholdning, som kunst og som meditasjonsprosess for menneskelig vekst.
Til deg som trenger motivasjon for en retrett
Den mest tungtveiende grunnen til å bruke lys sommertid på en retrett med Acem-meditasjon? Ungjenta Haugtussa kan faktisk være et svar.
Ekte mannfolk mediterer
Ja gjør de nå egentlig det? Kjenne etter, være introspektiv, empatisk, lete seg inn til det stille, sterke – det er vel ikke akkurat virke for testosteronkanonene?
Ditt eget drama som film?
Fortellingen om en sommerretrett med Acem-meditasjon, hvordan kan den være? I løpet av de syv dagene utfolder det seg et indre skuespill i oss.
Våger du den veldige stillheten?
I ura er det store, kantete, spisse steiner. Du balanserer deg nedover på vei fra Leirvassbu til Olavsbu i Jotunheimen. Eneste stillhet du hører, er kraften fra den blå fossen som synger seg ut under snøfonna på andre siden av dalen. Fjellene holder deg fast – sorte, våte, voldsomme