Skip to main content
Maria S. Gjems-Onstad

Maria S. Gjems-Onstad

Meditasjonslærer i Acem. Spesialist i klinisk psykologi.

Maria lærte å meditere som student i Oslo 1969 og ble fasinert av de store vyene om meditasjon. Etter hvert satt hun pris på at det i Acem ble utviklet en mer psykologisk forståelse av metoden. Hun er opptatt av de mange positive effekter av meditasjon, spesielt hvordan det utvikler mellommenneskelige relasjoner og evne til empati. Hun har utviklet flere kurs, bl.a. helgeretretten meditasjon-relasjon, bidratt til oppbyggingen av Acem UK og skrevet mange artikler i Acems kulturtidsskrift Dyade, særlig innen psykologi. I en periode hadde hun ansvar for ledertreningen i Acem.

Maria er tidligere læreterapeut og veileder ved Institutt for Psykoterapi, har undervist psykologer i spesialistutdanningen og har utviklet et angstprosjekt for pasienter med situasjonsutløst angst. Hun har lang erfaring både med gruppeprosesser og individuelle utviklingsforløp. Arbeidet i Acem og hennes yrkeserfaring har gjensidig befruktet hverandre.

Acem er en spennende organisasjon, sier hun og engasjementet der gir følelse av å bidra i en positiv sammenheng.

Som mor til fire barn og med i dag fem barnebarn, har Maria selv mye utbytte av å meditere, og synes det å følge barnebarn gir et utvidet perspektiv på den lille familien.   

Levende gjentakelse

Levende gjentakelse

Spørsmål

Når jeg mediterer godt, går metodelyden av seg selv. Da er det flyt og ledighet i meditasjonen. Når jeg må tenke lyden selv, er det ikke så lett og trigger irritasjon. Så hørte jeg at metodelyden ikke skal være mekanisk og gå av seg selv, at det gir mindre utbytte. Så har jeg også hørt at ledighet er viktigst. Og ledigheten er lav når jeg tenker for mye på lyden. Er ikke dette et dilemma?