Gestaltterapi er et blandet fenomen — mye bra, men også en del pussigheter. Det siste ord om verdien vil det nok gå lang tid før blir sagt. Så langt er det gjort få undersøkelser på de virkninger man mener å se, og gestaltterapien har heller ikke funnet sin endelige form. I hendene på dyktige mennesker ligger det utvilsomt muligheter i gestalt, men som alt annet kan metoden misbrukes.
Fritz Perls, gestaltterapiens far, var en forunderlig skrue. Utallige anekdoter svirrer rundt ham. Han var et unikum i selskapslivet, — fryktet og elsket. Alltid rett ut med sine følelser, — frekk og varm. Aldri en finger i mellom. Og folk falt pladask for hans sjarm, ihvertfall noen. Og hans rykte som terapeut spredte seg som ild i tørt gress, — mirakeldoktoren Fritz. Og han bygger selv opp om imaget, — i sine bøker tar han gjerne med en og annen fantastisk historie.
— sentrale trekk ved Fritz Perls' metoder og teori
Fritz Perls grunnla det første gestaltinstitutt i 1952, og arbeidet siden med utvikling av metodene for gestaltterapi. Det store gjennembruddet kom imidlertid ikke før siste halvdel av 60årene. I denne artikkel presenteres kort enkelte sentrale aspekter ved Fritz Perls' teori og teknikker.