litteratur

KJERNEN I KEISER OG GALILEER ER DEN SVARTE OG RASENDE sjalusien hos en frysende ensom mann som intenst ønsker å bli sett, bekreftet, anerkjent og tatt inn i varmen. Det mest skremmende ved Keiser og galileer er den isnende ensomheten som skjærer gjennom hovedpersonen, keiser Julian. Han er alene, har en følelse av at Gud ikke vil vite av ham, han hånes, blir avvist - og alle vil bruke ham til sitt, sende ham ut i striden. Stadig forsøker han å vinne venner, tilhengere, få støtte. Men blir alltid forlatt og overlatt til seg selv. Og han er sjalu inntil det besatte på galileeren Jesus, som tenner menneskene, får dem til å gå i døden for seg og lever i deres varme hjerter.

Andre verdenskrig kom til å snu på norsk teaters oppfatning av Peer Gynt. Så kom marxismen og ungdomsopprøret og gjorde ham til en tulling.

Edvard Grieg har fått skylden for at den selvopptatte og feige Peer Gynt er blitt en sjarmerende norsk folkehelt. Men det er neppe Griegs fortjeneste alene.

Regissøren Steinar Berthelsen: Vårt håp er at lytteren ser mennesket – og ikke en historisk figur fra norske daler med avrevet bukseben og bunadskjorte. Dermed har vi selvfølgelig lagt våre egne tanker og følelser inn i ham.

Er det bare vi som ser hvordan Peer jukser og sliter? Skjønner han overhodet ingenting selv? Har han det ikke vondt?

Da den kinesiske keiser Kangxi døde på sotteseng i 1722, tok det ikke sønnen Yongzheng lang tid å utmanøvrere sine brødre og halvbrødre og sette seg selv på tronen. De fleste av brødrene ble kastet i husarrest eller fengsel, og tre av dem døde av mishandling kort etter. I årene som fulgte, sørget Yongzheng for å utrydde enhver som kunne true det mange mente var hans urettmessig tilegnede posisjon. Selv de rikeste og mektigste familier kunne ikke føle seg trygge — nettopp ikke de — og mistet ofte alt de eide, mange av dem også livet.