Å være bevisst hva man gjør
- møte med en gestaltterapeut
- møte med en gestaltterapeut
Dyade henvendte seg til Carl Rogers og Rollo May for å få direkte kontakt med to fremstående psykologer som hver på sin måte har preget eksistensiell psykologi. Begge ga positivt svar og ville gjerne dele sine oppfatninger og erfaringer med Dyade.
Carl Rogers er kjent som grunnleggeren av klientsentrert terapi. Hans ideer har mange likhetspunkter med eksistensfilosofisk tankegang, — han har bl. a. vært opptatt av Kierkegaards filosofi.
Rollo May var den første i USA som brukte betegnelsen «eksistensiell psykologi». Han har utført et betydelig nybrottsarbeid innen sitt felt, og har utgitt en rekke bøker. Spesielt har han vært opptatt av å utdype og klargjøre eksistensielle spørsmål i forbindelse med psykoterapi.
Intervjuer: Psykolog Anne Grete Hersoug
Angst kan lamme og stimulere. Den hemmende angsten er et problem som kan invalidisere en hverdag, oppleves irrasjonell, uhensiktsmessig og kanskje unødvendig. Angst er en del av all psykisk lidelse, men også en del av ethvert menneskeliv. Det er lett å ønske at man bare kunne ta seg sammen, være fornuftig, bli kvitt angsten. Ofte er det mer komplisert. Fornuften er viktig for å motivere til forandring og for å utholde den smerte forandring initierer. Men hvis man vil nå det irrasjonelle, kommer fornuften ofte til kort.
Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.
Stadig flere forskere mener at utilstrekkelig foreldrefungering er en av de største utfordringene som samfunnet må forholde seg til. Ingen annen enkeltstående miljøfaktor er så betydningsfull for barns sykdommer, ulykker, rusmisbruk, vold, kriminalitet, psykiske forstyrrelser og dårlige skoleprestasjoner (som ikke er i samsvar med evner).
Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?