I Kina fra det 8. århundre og i Korea og Japan etter det 12. århundre gjorde mange zen-munker sin død til del av et poetisk ritual. Slik ritualiserte Zen-buddhismen nesten poesi; et paradoks siden zen er mot ritualer. Den som ble opplyst og oppnådde satori (tilsvarende hinduistisk samadhi eller buddhistisk/hinduistisk nirvana), var forventet å skrive et dødsdikt for ettertiden.
Fra dødens mørke land til kristen opprømthet
– Så godt at isen har smelta. Det var farleg. Sikkert travelt på legevakta. Det er fint innevêr. Appelsina er god no. God dag til deg òg!
Skrevet av Veronika Erstad