samfunn

Eller mindre?

Hvilke rettigheter har vi som mennesker? Vi er stadig mer opptatt av at menneskerettighetene krenkes, både i øst og i vest. Disse krenkelsene gjør flere og flere skeptiske til totalitære stater og ideologier. Skepsisen har sogar ført til at endel tidligere revolusjonære marxister i Frankrike har dannet en egen filosofisk skole. Under navnet «De nye filosofer» tar de nå sterkt avstand fra marxismen, fordi den etter deres syn må føre til brudd på menneskerettighetene.

Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.

Er verdens økonomiske system i ferd med å gå i oppløsning? Har den såkalte globalisering av økonomien, d v s at kapital, investeringer og handel flyter fritt over hele verden, kommet så langt at verdensøkonomien bryter sammen?

Stadig flere forskere mener at utilstrekkelig foreldrefungering er en av de største utfordringene som samfunnet må forholde seg til. Ingen annen enkeltstående miljøfaktor er så betydningsfull for barns sykdommer, ulykker, rusmisbruk, vold, kriminalitet, psykiske forstyrrelser og dårlige skoleprestasjoner (som ikke er i samsvar med evner).

Har vi et brutalt og overmektig barnevern, eller er barnevernet et offer for usaklig skittkasting? Hvorfor er barnevernet en så velegnet syndebukk, og hvilke følger får en kritikk på avveier?

Acem er skapt - og valgt – av den enkelte, som del av et fellesskap. Acems organisasjonsform må forstås i lys av meditative prinsipper, og den ikke-betalte idealisme som har vært nødvendig for organisasjonens utvikling. Deltagelse i beslutningsprosessene bygger på et aktivitets- og kompetanseprinsipp, skriver Ole Gjems- Onstad. Gjennom Acems historie har de store veivalg for organisasjonen alltid vært gjennomdrøftet. Konsensus har vært et ideal, om enn ikke til enhver tid fullt ut oppnåelig. fra meditasjon til organisasjon.