Shakespeare - meditative temaer
Dette Dyade hjelper leseren til å kjenne seg igjen i Kong Henrik IV's søvnløshet, i Macbeths raseri mot døden og egne feilgrep, i Othellos blinde sjalusi, i Romeo og Julies besatte forelskelse, Shylocks uforsonlige retthaveri (Kjøpmannen fra Venedig), i Prosperos bønn om forsoning og tilgivelse (Stormen) osv.
Om kongen – om hver en av oss
Å meditere er å legge av seg masken. Man mediterer ikke som kvinne eller mann, høyskoleutdannet eller faglært, høyinntekt eller lavinntekt. Å meditere er et møte med seg selv som mennesket bak rollene.
Shakespeares diktning dreier seg stort sett om høyere samfunnslag. Men bærekraften i hans diktning ligger i et møte med mennesket bak det ytre. Gjennom mennesket under kongekronen kan man se sitt eget bedre.
Fra komedier og historier til tragedier
I 1596 døde Shakespeares 11 år gamle sønn Hamnet Ingen vet hva slags forhold Shakespeare hadde til sin sønn. Man har gått ut fra at Shakespeare reiste fra Kent der han oppholdt seg da det triste budskapet kom, til Stratford.Men som vanlig ved Shakespeares private liv, man gjetter. Man har ikke en gang en sikker bekreftelse på at Shakespeare var til stede i begravelsen.
Evnen til å verbalisere, til å omsette tanke og følelse i det talte ord, var i Shakespeares øyne kanskje den mest sentrale menneskelige egenskap. Så lenge man kan sette ord til tanke, er ikke alt håp ute. I King Lear, et stykke om menneskets forfall mot døden, uttaler Edgar:
"the worst is not,
So long as we can say:
‘This is the worst’"