Ingen tro, religion eller livsanskuelse har monopol på meditasjon og indre ro; ingen metode rommer den eneste oppskriften. En berikende stillhet er et universelt potensiale ved mennesket. Dette nummeret av Dyade undersøker paralleller i ulike kulturers fordypningsprosesser.
Redaktør Vilde Drageset Haakensen utforsker stillheten i nyeste nummer av Dyade - og oppdager at mer stillhet gir en økt forankring i tilværelsen, men at det innimellom også kan bety mer uro.
- styrken i det meditative
Den meditative erfaringen av stillhet, særlig i langmeditasjon, er tema for dette Dyade.
Stille meditasjoner kan bidra til vekst, erkjennelse, forankring og etisk adferd.
Meditativ stillhet er et flertydig tema uten fasit og entydige konklusjoner. Den eneste veien mot stillheten man kjenner, er den man selv har gått.
Meditativ stillhet inngir respekt for menneskets rike muligheter og kan være vanskeligere å forene med en postmodernistisk ateisme.
I Acem-meditasjon er ikke stillhet noe man fastholder. Det er en meditativ dimensjon ved bevisstheten man åpner seg for og slipper til – særlig gjennom lange meditasjoner. Man skal ikke noe sted, men er der man er; det er i dette ledige spontane nu stillheten kan finne plass.
Det blir fortalt at Michelangelo bare satt der. Stille. Uten å gjøre noe som helst. Foran en diger marmorblokk. I månedsvis. -Skal du ikke snart foreta deg noe? ble han spurt. -Hysj, svarte han. -Jeg arbeider! Marmorblokken ble senere til hans berømte skulptur David.