Av Torbjørn Hobbel
Impulsøvelser er en lite kjent form for yoga. Ikke desto mindre bidrar slike spontane bevegelser til å avslutte kroppslig og mental uro. De kan også bringe kroppen mer i samklang med stillheten inne i oss selv.
Torbjørn Hobbel er meditasjonslærer i Acem med bl.a. ansvar for undervisning i India.
Slik ordet «yoga» brukes i dette Dyade, forstås primært en metode av øvelser for kropp og åndedrett, men også for sinnet. Nærmere bestemt siktes det til yoga asanas, impulsøvelser og pranay-ama. Yoga asanas betyr egentlig sittestillinger — det er en gruppe øvelser som utføres i langsomt, oppmerksomhetssamlende tempo hvor det viktige er å oppnå ulik grad av strekk på muskulaturen.
— hva sier forskningen?
Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.
Kroppen er fraværende, anspent etter en travel dag. Ikke ordentlig våken – sovet for lite i det siste, døsig, verkende.
Først bare ligger jeg på ryggen. Følger pustebevegelsen nedover i kroppen.
Spontane kroppsbevegelser, eller impulsøvelser, er en slags utlevelse av uavsluttede kroppsrester. Impulsøveisene bryter ned noe av motstanden mot forandring, blokkeringer som sitter i kroppen og binder sinnet. Slik blir kroppen i større grad resonansbunn for vårt indre liv.
Hva alle vet er at det finnes ulike måter å slappe av. Men at det å være avslappet kan representere høyst forskjellige tilstander og med varierende resultat, er ukjent for mange. I denne artikkel forklares det særegne ved yogaens spontane avspenning, — forskjellig fra mer vanlig målrettede og konsentrasjonsstyrte avspenningsformer.