I klassisk meditativ yoga er vi ikke først og fremst opptatt av den enkelte øvelse, men hvordan rekken av øvelser danner en helhet og bygger opp til meditativ forsenking på slutten. Her slippes sinnet helt fritt; man får noen minutter spontan meditasjon som forfrisker sinn og kropp.
I vår del av verden har det ikke vært en tradisjon for at fysisk trening kan ha noe meditativt som siktemål. Man driver med sport fordi det er sunt for kropp og sinn, og kanskje for å konkurrere med andre og seg selv. For noen er det sosiale og underholdningen aller viktigst. Alt dette er høyst relevante grunner for mosjon, og avgjørende for trivsel og sunnhet.
Men med fremveksten av østlige kroppstradisjoner i vår del av verden, har det meditative aspekt av øvelsene gjerne blitt introdusert til en ide uten særlig praktisk betydning. Ikke minst gjelder dette yoga.