Mattias Solli
Mattias Solli er filosof og jobber ved NTNU i Trondheim. På fritiden er han kurslærer i Acem.
Turid Berg-Nielsen er meditasjonslærer i Acem og pensjonert professor i klinisk barnepsykologi. Hvordan forstår hun Acem-meditasjon i lys av sin faglige bakgrunn?
Acem-meditasjonen er det som i forskningslitteraturen kalles en ledighetsteknikk eller på engelsk non-directive meditation. Ledighet betyr at tanker, følelser og stemninger får komme og gå fritt i meditasjonen.
- Hvis vi leser psykologisk forskningslitteratur, ser vi at det ikke er ledighet, men regulering som er et buzzord. Hva er forholdet mellom ledighet og regulering?
- Regulering handler om at vi skal kunne regulere oss selv. I psykologien forstås det ofte som at vi skal kontrollere tanker og følelser, for eksempel ved å forvandle negative tanker til positive.
- Det er en svært anstrengende tilnærming som innebærer fortrengning. Den skiller dessuten ikke godt nok mellom hva som skal reguleres og hva som med fordel kan få lov til å være uregulert, nemlig det som skjer i sinnets spontane sider.
Acem-meditasjon er en form for regulering
- Det høres veldig forskjellig ut fra det vi mener med ledighet i Acem-sammenheng?
- Ja, ledighet i Acem-meditasjon handler jo om å la følelser og tanker som dukker opp i sinnet få komme og gå helt uregulert, mens vi regulerer vår egen handling i møte med disse følelsene og tankene.
- Så det er en slags regulering i Acem-meditasjon, bare at vi ikke regulerer det som skjer spontant i sinnet?
- Ja, nettopp. Vi regulerer ikke de spontane følelsene og tankene som dukker opp, men vår egen handling: det vi selv gjør i møtet med dem. Og det vi gjør, er altså å handle med ledighet. Ledighet er ikke en følelse eller en opplevelse. Det er en holdning, en måte å gjøre noe på.
- Og med den holdningen forsøker vi ikke å kvitte oss med, unngå eller endre de spontane tankene eller følelsene. Vi lar dem heller leve sitt eget liv. Ledighet blir dermed en form for regulering som handler om å være mer åpen og fri i det man gjør.
- Ledighet er frihet. En indre frihet. Tankens frihet. Vi kan velge å handle på en annen måte enn det de spontane tankene og følelsene tilsier. Det er en valgmulighet vi har.
- Og den valgmuligheten er vel ikke bare knyttet til meditasjonen?
- Nei, vi kan gjøre alt med ledighet. Vi kan være sammen med andre mennesker, kjøre bil, danse eller jobbe, med ledighet. Hva som helst. Når vi Acem-mediterer, øver vi en avslappende måte å praktisere denne åpenheten og friheten som ledigheten representerer.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
Acem-meditasjon bearbeider selvkritiske tanker
De fleste som mediterer daglig, har fra tid til annen selvkritiske tanker om seg selv og egen meditasjon. I Acem-sammenheng kalles dette metatanker.
Metatankene er tanker som liksom er «over» de andre tankene som en slags sannhet. Derfor kan de raskt prege måten vi handler på, både i meditasjonen og ellers i livet.
På spørsmål om hvorfor vi i første omgang har slike selvkritiske tanker, svarer Turid – kanskje litt overraskende – at metatanker kan være nyttige.
– Det er jo relativt usjarmerende å være helt ukritisk, poengterer hun. Selvkritikken gjør at vi regulerer oss selv i samspill med andre.
- Selvkritikken gjør dessuten at vi kan mobilisere ressurser i oss selv. Når vi gruer oss for å gjøre noe, tviler og tenker: «åh, jeg vet ikke om jeg får dette til», så setter det i gang noe. For hvis vi greier å ikke la oss lamme helt av tankene, så forsøker vi. Vi forbereder oss. Øver. Og vi kan gjøre det ut fra et ønske om at vi jo gjerne vil gjøre det bra, selv om det ikke blir fantastisk.
- Så selvkritikk må vi tåle, uten at vi ender opp i selvforakt?
- Ja. Men blir den for sterk, kan den jo bremse livsutfoldelsen. Da kan vi begynne å unngå situasjoner vi er redde for at vi ikke mestrer. Vi kan bli så redde for å ikke få det til at det kan kjennes bedre ut å ikke prøve i det hele tatt. Er selvklinikken svært sterk, kan det også påvirke vår psykiske helse.
- Kan du si litt om hvordan Acem-meditasjon er en måte å jobbe med disse tankene på?
- Når metatankene dukker opp i meditasjonen, skal de aksepteres som alle andre tanker som dukker opp spontant. Vi trenger ikke elske det som skjer, men tankene og følelsene skal få lov til å være der.
- Tankene og følelsene kommer imidlertid ikke inn i et tomrom. De møtes av ledighet. Det står liksom noen åpne hender der inne i hodet og dem imot. Det er en som sier «det er OK. Selv om du ikke kjenner deg OK, så er det greit nok. Jeg tåler deg liksom.»
- Vi behandler dermed ikke disse sidene som et uønsket barn som blir dyttet ut døra. Barnet får heller lov til å være med oss.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
Acem-meditasjon gjør oss mindre styrt av selvkritikk
- Men hvorfor er det så viktig å møte seg selv på denne måten i meditasjon?
- Når vi møter de selvkritiske tankene med ledighet, jobber vi også med hvordan de påvirker måtene vi handler på, både i meditasjonen og i livet generelt. Meditasjonen blir som et lite laboratorium. Samme hvilke tanker og følelser vi har, trenger de ikke å påvirke hvordan vi utfører meditasjonens enkle, lille handling: å gjenta en lyd i tankene.
- Og det er en øvelse som med tiden generaliseres til hverdagen. Vi erfarer at vi kan gjøre ting selv om vi for eksempel føler sterkt at vi ikke får det til. Selv om vi blir livredde for å holde en tale eller gjøre krevende oppgaver på jobben, kan vi likevel gjøre det. Og vi gjør det med trening fra meditasjonen. Vi må ikke skyve bort deler av oss selv bort for å være mer av det vi vil være. Vi kan være den vi er med alle fasetter og fargesjatteringer og handle deretter.
- Erfaringen blir dermed at vi ikke nødvendigvis trenger å la våre handlinger styres av det vi tenker og føler. Vi kan gjøre ting. Ta på oss oppgaver. Og så kan vi kanskje også få den korrigerende erfaringen av at vi mestrer det. Kanskje blir det ikke fantastisk. Kanskje ingen jubel fra andre. Men trenger man det? Vi gjorde vårt beste, fikk det til og det var OK.
Selvkritikken man jobber med i Acem-meditasjon formes tidlig i livet
Turid forteller også at selvkritiske tanker henger sammen med selvbildet og selvfølelsen vår. Begge deler dannes svært tidlig i livene våre.
Vi kan tenke på et tidlig foreldre-barn-samspill, forteller hun. Gjerne før barnet snakker, altså mens det fortsatt er baby.
- Selv om vi alle har vært baby en gang, vet vi ikke akkurat hvordan det er å være så liten. Men skal vi spekulere, er det grunn til å tro at mye handler om hvordan barnet blir møtt av foreldrene. Er jeg ønsket? Er det noen som gleder seg over meg? Er det noen som vil være sammen med meg? Er det noen som forstår meg, selv om jeg ikke forstår meg selv? Er det noen som trøster meg når jeg er redd eller når noe gjør vondt? Er det noen som er der når jeg føler meg helt forlatt? Er jeg verdt å elske?
- Så barnet speiler seg selv på en måte i foreldrenes blikk og deres væremåte?
- Ja, akkurat, og her dannes forløpet for selvfølelsen. Det er jo velkjent at vi i stor grad formes de første tre årene. Og begynner barn å tvile på verdien av seg selv i disse årene, kan tvilen fort ligge under mye av det andre som utvikler seg.
- Tvilen kommer ikke nødvendigvis som klare tanker. Den kan også komme som stemninger og følelser. Og fordi tvilen dermed har oppstått så tidlig, er det vanskelig å bli kvitt den.
Finn din retrett i Acem-meditasjon
Krav og forventninger former også psykologien vår
Ifølge Turid finnes det mange andre måter som dårlig selvfølelse kan oppstå hos et barn. Det trenger ikke å være snakk om store episoder fra et voksenperspektiv. Og det kan gjerne skje i samspill med foreldre som elsker barnet sitt.
- Kanskje venter foreldrene altfor mye av det, som at treåringen skal knappe jakken sin selv eller spise uten å søle, eller at seksåringen skal være best på fotballbanen eller mest populær i klassen.
- Barnet vil jo da stadig føle at det ikke greier å leve opp til de ambisiøse forventningene foreldrene har. Den stadige følelsen av å ikke helt nå opp til forventningene kan skape en dårlig selvfølelse.
- Hva med forholdet til jevnaldrende?
- I de siste 15 årene har man sett i flere større studier hvor hardt mobbererfaringen fra barnehagen eller de første årene i skolen kan sitte i oss som en følelse eller selvfølelse senere i livet. Det kan være veldig ugreit å ikke bli godtatt av likesinnede. Ikke få være en del av gjengen, bli uglesett eller utestengt.
- Hvorfor er vi mennesker er så sårbare her?
- Jeg tror det må ligge noe evolusjonært i dette. Det å være en del av en flokk er en trygghet. Vi blir en del av en familie, men også en del av den utvidede flokken og de jevnaldrende. Å bli utstøtt av jevnaldrende rammer hardt. Man er ikke godtatt.
- Hadde vi vært et mindre utviklet pattedyr, hadde det truet vår overlevelse. Hvis utfrysing eller mobbing kommer tidlig i livet, trenger det ikke være mange episoder før det kan gi varig påvirkning.
Acem-meditasjon er en måte å bearbeide relasjoner på
Som psykolog ser også Turid hvordan det kan ha seg at barndomserfaringer blir aktuelle når vi sitter der med en meditasjonslyd som ikke betyr noe.
Hun forteller at forskning på ledige meditasjonsteknikker har vist at områder av hjernen assosiert med sosiale relasjoner aktiveres i særlig grad når man sitter og lar tanker og følelser komme og gå fritt.
Dermed kan alle våre erfaringer, både fra fortid og nåtid, komme opp i meditasjonen. Sammen med tanker og drømmer om hva vi ser for oss, håper eller frykter i fremtiden.
- Plutselig sitter vi og tenker på en vanskelig relasjon, for eksempel til sjefen. Eller vi kan ha indre dialoger med en partner vi har kranglet med, eller som vi synes vi burde krangle mer med. Eller hva det skulle være.
- Uansett er relasjoner ikke noe vi bare tenker i ord. Det er masse følelser. De kan handle om hva relasjonen er og ikke er, burde være eller ikke burde være. Eller om hva man savner. Avhengig av hvor ambivalente og kompliserte relasjonene er, kan følelsene være svært sammensatte.
Acem-meditasjon bidrar til økt ledighet i relasjoner
- Så det at disse følelsene får komme og passere i sinnet gjør at man får et litt mer ledig forhold til det som kanskje kan være en vanskelig relasjon eller vanskelige følelser?
- Ja. Uten at man får en oppskrift på det, kan man kanskje forholde seg litt bedre til personene etterpå. Kanskje handler det om å kunne ta opp det som er vanskelig. Eller kanskje handler det om å la bagateller ligge.
- På en måte kan dermed alle følelsene vi har til andre personer få lov til å være i oss, uten at de dermed trenger å styre selve omgangen med dem. Vanskelige følelser kan tas imot av deg selv, ikke som passivt mottakende, men som handlende, med meditasjonslyden.
- Du øver deg i å beholde ledigheten så langt det går. Det gjør at du kan finne måter å representere de vanskelige følelsene på en kanskje mer rolig og voksen måte utenfor meditasjon.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
Acem-meditasjon gir økt selvinnsikt
Det å Acem-meditere er ikke en intellektuell prosess. Det handler ikke om å analysere tankene eller følelsene. Heller ikke om å betrakte dem på avstand.
Likevel er det ikke uvanlig at man på et tidspunkt forstår, erkjenner eller får innsikt i de mer dypereliggende temaene som kanskje beveger seg i de spontane tankene. Hvordan kan det ha seg?
- Bare det at vi vender oppmerksomheten innover, åpner opp sinnet og lar det som er der, få flyte fritt, gjør at det blir mer tilgjengelig for vår bevissthet. Det er litt som å stikke fingeren i jorda. Hva er det jeg egentlig føler nå?
- Ofte oppdager man da at det er litt forskjellige lag i det man føler. Under sinnet kan det ligge sårhet. Eller omvendt. Under sårheten kan det ligge et sinne. Det er ofte tilfelle.
- At vi får mer innsikt i oss selv er en effekt som kommer på sikt. Prosessen starter med, og er avhengig av, at vi mediterer jevnlig. Da får mer innsikt i hva det er i oss som styrer utførelsen.
- Og hvorfor er den innsikten så viktig?
- Jo, da kan vi få tak i hva det er i oss som, nesten uten at vi selv ser det, styrer hva vi gjør. Ute i livet kan man kanskje plumpe ut med noe dumt eller ugreit, selv om man egentlig hadde intensjoner om å være snill og grei.
- Det er med andre ord noe annet som styrer oppførselen enn ens egen intensjon. Og det kan vi møte i meditasjonen. Uten at vi helt har skjønt hva det er, eller kanskje til og med ikke har erkjent det som en følelse eller en stemning, merker vi at handlingen vår i meditasjonen blir forstyrret av noe.
- Så mer selvinnsikt er greia?
- Ja, og selvinnsikt er jo noe som også kjennetegner gode ledere, gode foreldre og gode partnere. Det er et tegn på psykologisk modenhet. At man har god selvinnsikt og tolererer å se egne begrensninger, ikke bare hvor storartet man ønsker å være.
Veiledning er en del av Acems tilbud og det å være på retrett
Veiledning er en del av tilbudet til alle som praktiserer Acem-meditasjon. Det kan gis individuelt eller i grupper.
Veiledning er også en viktig del av å være på retrett. I motsetning til det som er tilfelle i en del andre meditasjonsformer, snakker man nemlig gjerne ganske mye på en Acem-retrett.
Ikke i selve meditasjonen, naturligvis, men i grupper, på tur og over maten.
- Hvorfor er det bra for prosessen å forsøke å sette ord på det som skjer i meditasjonen?
- Samtalen er en bevisstgjøring. Det øker bevisstheten om hvordan man handler i meditasjonen, og hva man egentlig er inne i. Man velger helt selv hva man vil snakke om, men oppfordres til å snakke om det man gjør, det som er utfordrende i utførelsen eller de spontane tankene og følelsene, kroppsfornemmelser, tematikk eller hva det nå enn måtte være.
- Det at du forsøker å sette ord på noe kan dessuten hjelpe andre. Det kan sitte en i gruppen som kjenner seg igjen. Og som stiller et spørsmål, som gjør at du også skjønner mer om deg selv. Det øker innsikten, stimulerer den, for begge parter.
- Det er dermed snakk om en type selvrefleksjon som ikke bare foregår inni en selv, men i et sosialt rom, enten alene med en veileder eller sammen med en gruppe andre mediterende. Og de samtalene man har på retrett med andre mediterende, i tosomhet eller grupper, er veldig viktig..
- På hvilken måte?
- Det er en åpenhet, en ærlighet og en fortrolighet der man har senket masken litt. Alle er i litt samme båt. Alle holder på å åpne seg litt og jobber med sine ting. Og det gir en nærhet og en ekthet i kontakten som er tilfredsstillende. Det betyr ikke at alle hele tiden skal vrenge innsiden ut. Men det skapes en menneskelig kontakt som berører.
Finn din retrett i Acem-meditasjon
Acem-meditasjon kan også ta en hinsides det psykologiske
- Hva bidrar det med at alle på en retrett har meditasjon som et felles utgangspunkt for samtale?
- Meditasjonen bidrar til at man er sammen om grunnleggende spørsmål som dukker opp. Om hva gjør jeg egentlig med livet mitt? Hva vil jeg med livet mitt? Hva betyr noe? Hva er viktig? Er jeg viktig i den større sammenhengen? Hva er min plass? Hva er meningen? Gjør jeg det riktige i livet mitt? Hva skal det være? Disse helt fundamentale spørsmålene dukker opp hos de aller fleste i løpet av lengre meditasjoner.
- Men det er ingen som roper ut svar. Snarere har man undringen til felles med de andre. Man kan undre seg sammen om grunnleggende spørsmål. Ikke bare hva man føler og tenker, og hvilke konflikter man måtte ha i familien og så videre. Den typen eksistensiell undring som man kan dele, bringer en ganske nær hverandre, vel så mye som det rent psykologiske.
Acem-meditasjon bringer en nærmere tilværelsens mysterium
- En sammenligning vi ofte bruker, er at Acem-meditasjon er litt som en tur i naturen. Det er jo noe i naturens vesen som også har en slags meditativ effekt på oss. Vi åpner oss. Vi ser utover horisonten. Vi kommer nærmere noe grunnleggende i eksistensen.
- Og dette er jo litt hinsides det psykologiske. Naturen er fascinerende, men også et mysterium i seg selv. Ja, det er vakkert, det er fint, solnedgangen eller stormen. Men det er også noe dypere i naturen. Og egentlig er livsvilkårene våre like gåtefulle. Det finnes ikke svar på alle de grunnleggende spørsmålene.
- Det er så mye vi ikke vet. Vi vet ikke hvorfor vi vandrer rundt på denne jordskorpen, vi aner ikke når livet er over. Og det er noe ved å være i dette feltet hvor man undrer seg som også er dypt tilfredsstillende. Selv om svaret ikke er der.
- Acem-meditasjon er å åpne opp for dette. Også her kommer man nærmere noe. Ikke bare livets puls, men også tilværelsens mysterier. Det blir litt store ord, men det er jo også vanskelig å beskrive. Du er nærmere livets spørsmål. Det er noe dypere der som berører. Og som oftest er det ordløst.