Mer kreativ med meditasjon?

Men hva er kreativitet?
Vi tenker gjerne på kreative mennesker som særlig innfallsrike, fantasifulle og ukonven-sjonelle.  Det er de som kan tenke ”utenfor boksen”, utforske annerledes løsninger og snuble over nye innfallsvinkler til utfordringene.
Rik tilgang til slike indre kilder er en del av utgangspunktet, men det er ikke hele historien.  For det er ikke gitt at det kommer så mye ut av våre innfall.  Den kreative utfordringen består ikke bare i å få den gode idéen, men også å ha evnen til å virkelig-gjøre den og omsette den i praksis.  
Dernest finnes det kreativitet med stor og liten K.  Da Vinci, Gutenberg og Einstein står for den med stor.  De gjorde oppdagelser og oppfinnelser som forandret verden.  Men vi kan alle være bærere av kreativitet med liten k, som handler om evne til fornyelse og utvikling i vårt forhold til oss selv og andre – i jobb, studier, relasjoner og engasjement.
Om man går bakom det konkrete innholdet i kreativiteten og ser på hvordan nye tanker, oppdagelser og oppfinnelser utvikles, så ligger det en mer allmenn kreativ prosess til grunn.  Det er vanlig å snakke om fem faser i denne prosessen:
   AKTUALISERING kommer først.  Kreativiteten starter gjerne med at du møter veggen, kjører deg fast, står i stampe, opplever at måten du nærmer deg utfordringen på ikke bringer deg videre.  
   MODNING.  Det kan føre til at du etter hvert gir opp prosjektet – på det bevisste plan.  Men så kan underbevisstheten surre videre på det.  Denne modningsfasen kan være kort, men kan like gjerne vare i uker, måneder eller år.  
   INNSIKT.  Inntil det dukker opp igjen, gjerne som øyeblikk av plutselig innsikt: ”Selv-følgelig!  Det er slik jeg må gjøre det!  At jeg ikke tenkte på det før!”  Slike aha-opplevel-ser ledsages gjerne av opprømthet og glede over å ha funnet en dør som kan åpnes inn til et helt nytt rom av muligheter.
   VURDERING.  Så går det en dag eller to.  Opprømtheten gir seg.  Vurderingene melder seg og det en i går så som den store geniale tanken og gyldne muligheten har bleknet og virker ikke lenger så genial allikevel.  Det kan være en overdreven selvkritikk, men også en mer realistisk vurdering.  Og man trenger litt tid og gjerne dialog med andre på å sortere hva som er hva.
   VIRKELIGGJØRING.  De kimene til ny virkelighet som så kommer gjennom vurderings-fasen kan kanskje bli til noe – om vi har motet til å prøve det ut, utholdenheten til å gå videre selv om det møter motstand og evnen til å justere og nyansere oss i dialog med andre på vei mot et resultat.  Dette er fasen Thomas Edison snakker om, når han sier at kreativitet er 1% inspirasjon og 99% transpirasjon.
Paralleller til meditasjon
De siste par årene har jeg lest adskillige bøker om kreative prosesser.  Det har gitt mange assosiasjoner til personlighetsutvikling slik vi arbeider med det gjennom Acem-meditasjon, veiledning, komm-grupper og andre aktiviteter.  Det er særlig på tre felter meditasjon kan sees som et laboratorium for stimulans og utvikling av mer kreativitet hos den enkelte.
Perifer bearbeidelse
Tenk på ditt synsfelt.  Når du ser, ser du på noe.  Det er i sentrum.  Men samtidig kan du ane bevegelser og lys som kommer inn fra siden – også om du ikke ser på det.  Det er i periferien.  Tilsvarende er også vårt indre ”synsfelt”.  Det er noe vi tenker på som er i sentrum – og samtidig kan det melde seg tanker og impulser i periferien av bevisstheten.
Når vi arbeider aktivt med noe, er nesten all oppmerksomhet fokusert på sentrum.  Når vi slapper av og ikke gjør noe spesielt, er det et mer mykt fokus i sentrum og større sensitivitet for randtanker på skrå i periferien.  Det går igjen i kreativitetslitteraturen at det gjerne er i slike situasjoner aha-opplevelser oppstår.  Jeg får mine beste idéer i dusjen, sier en.  En annen refererer til bilkjøring alene uten radio som kreative stunder.  Og flere nevner at det ”å sove på det” eller ”meditere på det” ofte kan lede til at man våkner opp med nye innfallsvinkler til problemer man sto fast i.
Sinnets skråassosiasjoner
Ledighetsteknikker som Acem-meditasjon kan sees som treningsarenaer i dette som vi kan kalle perifer bearbeidelse.   I det ligger at vi reduserer aktiviteten i sentrum til det minimum som trengs for at oppmerksomheten skal ha noe å samle seg om og hvile på, mens tanker, impulser og inntrykk i periferien får komme og gå som de vil.  Dette åpner ikke bare for at uavsluttede rester og spenninger fra vårt fortidige liv får spille seg ut og bearbeides.  Det gir også rom for sinnets skråassosiasjoner og streiftanker får slippe til med det kreative potensialet som ligger der.
Spontannær aktivitet  
Se for deg en jazzmusiker på scenen.  Hun spiller ikke bare etter noter, men tuner seg inn på publikum i rommet og musikerne hun spiller sammen med og improviserer.  Det er en spontannær og dermed kreativ utfoldelse som henter inn impulser og innfall underveis og gir liv og nerve til framførelsen.  Det ser så enkelt ut.  Men i realiteten ligger det tusenvis av timers trening bak – i å lære å mestre ferdig-hetene som skal til for at hun virkelig skal kunne slippe seg inn i improvisasjonenes driv.
Flyt, driv og eleganse
Slik er det med de fleste ferdighetskrevende aktiviteter – enten vi snakker om å spille musikk, danse, lære å snakke nye språk eller bilkjøring.  Det er når vi mestrer dem, vi kan skape flyt, driv og eleganse i det.  Det særegne ved Acem-meditasjon er at man kan komme så raskt til denne fasen.  Metodelydgjentakelse er en viljestyrt aktivitet som det i utgangspunktet er relativt enkelt å utføre på en spontannær måte – så vidt enkelt at de aller fleste kommer relativt godt inn i det allerede fra første gang de mediterer.  Dermed er man helt fra starten av i det samme kreative feltet som den improviserende jazz-musikeren svinger seg i: Vi søker hele tiden etter hvordan vi kan tenke metodelyden uanstrengt og ledig og spontannært i møte med det som spiller seg ut i sinnet.
Perspektivskifter
Det finnes ikke uløselige problemer.  Bare perspektiver som gjør dem uløselige.  Kreativitet handler om å kunne gi slipp på måter å forstå problemer på som ikke lenger peker ut noen farbare veier – og åpne seg for å kunne oppdage helt andre innfallsvinkler.  Det er i dette feltet vi er når sentrumsbevisstheten har hengt seg opp i én måte og tenke på, og vi trenger åpenheten for skråassosiasjonene og impulsene fra periferien for etter hvert å kunne finne nye veier videre.  Det kan ta lang tid, men må bare få ta den tid det tar.
Vi glemmer det stadig vekk
Dette kjenner vi godt fra meditasjon.  Vi er ikke fornøyd med meditasjonen slik den er.  Vi skulle ikke ha hatt så mye tretthet, rastløshet, trivielle tanker, seksuelle impulser, irritasjon eller hva det nå er vi ikke liker.  Og vi veksler mellom å streve og gi opp å få meditasjonen til å bli annerledes.  På det intellektuelle plan er svaret enkelt.  Det viktige i meditasjon er ikke hva som melder seg fra spontansiden, men vårt eget bidrag – hvor-dan vi møter det med vår metodelydgjentakelse: uanstrengt, spontannært og åpent.  Vi vet det godt som teori.  Men vi glemmer det stadig vekk når vi står midt oppe i det.  Ikke fordi vi er glemske, men fordi meditasjonsprosessen i seg selv bringer opp og aktualiser-er våre tendenser til å henge oss opp i begrensende perspektiver.
Å arbeide med å oppdage og gi slipp på slike oppheng i meditasjon gir også et nytt grunnlag for å kunne ta dette med seg som en kreativ impuls også i livet.
Mer kreativ med meditasjon?
Kanskje kommer hjerneforskningen en dag så langt at det blir mulig å forske også på dette.  Men i dag kan det neppe dokumenteres.  Det vi kan gjøre, er å tydeliggjøre paralleller mellom meditative og kreative prosesser – og sannsynliggjøre at ledighets-teknikker som Acem-meditasjon kan virke positivt.
Meditasjon legger til rette for perifer bearbeidelse.  Den gir mulighet til å komme raskt i gang med de prosesser spontannær aktivitet åpner for.  Og den er en trening i å oppdage og komme videre i forhold til perspektiver som gjør problemer uløselige for oss. 9