Vondt i baken

-Jeg får så vondt i baken når jeg mediterer, sier en kvinne som var på en av de første ukesretrettene vi hadde i Tyskland.

Turid Suzanne Berg-Nielsen

La oss kalle henne Ella. Hun kom rett fra 3 timer meditasjon på rommet, og jeg hadde henne i veiledningsgruppe. Så hadde hun så vondt, hun satt så vondt, når hun mediterte, og det var så vondt, hun tok puter og alt mulig, men hun hadde så vondt i baken når hun satt. Og hun kunne ikke skjønne det, det var ikke harde senger og det var bløte puter og det var god stol å sitte å meditere i og hun skjønte ikke helt. Og så spurte jeg: -Er dette noe du har hatt tidligere, er dette noen plager du kjenner igjen? Så ble hun helt stille lenge. -Hva tenker du på? Og så forteller hun at hun hadde et ganske alvorlig brannsår på baken som barn. - Jaha, hva var det da? -Jo, du skjønner at vi bodde på en bondegård og jeg kan ikke ha vært mer enn en 4 år, men jeg hus ker det fordi... -Ja, bodde dere - var det en gård hvor dere bod de... -Nei, vi var på flukt. Så kommer hele historien - at de var på flukt, hun og moren og en lillebror. De flyktet og hadde ikke mat og ikke noe å spise - det var russerne de flyktet fra. Det var bare mor og to barn og de var avhengi ge av vennlige folk på sin vei. Og da fikk de over natte - jeg vet ikke hvor mange netter eller hvor lenge på en bondegård. Men de måtte sove i låven og det var kaldt og noen ganger fikk de komme inn i kjøkkenet for å varme seg og sånn og så fikk de noen matrester å spise. Men hun husker at denne bondekona var så sinna -og at hun en gang hadde vært så sinna på henne. Hun husker ikke hvorfor og hva hun hadde gjort. Men så hadde hun tatt henne og plassert henne oppå ovnen - en sånn gammeldags ovn. Hun had de fått svidd baken. Og så var det ingen der til å trøste. Hun fikk skjenn av moren, og det gjorde så vondt, og hun kunne ikke ligge på ryggen, måtte ligge på maven og fikk ikke sove, og så torde hun ikke si hvor vondt det var, og det der å ha vondt i baken og ikke helt skjønner hva hun har gjort galt og... Så dro dette med seg hele flukthistorien, og det å være suiten og kald, og ikke vite om du får sove neste gang. Det er en historie jeg husker. Og det var jo ikke et tørt øye i den gruppen. Heller ikke hos meg. Etterpå sa hun: - Så rart, dette har jeg ikke fortalt før til noen. Hun var gift, var fortsatt gift og hadde tre voksne barn og barnebarn og alt sånn. - Ikke til min mann en gang. Dette gir inntrykk av at her var det erindringer som bare hadde vært begravet, og som da dukker opp i meditasjonen. Og selvfølgelig kommer det ikke bare av at hun har litt vondt i baken når hun mediterer. Det er jo åpningen innover skapt gjen nom meditasjonen, som bringer dette fram, f|

Acem Deutschland

*jS Ole Nygaard, norsk journalist og Acem instruktør (i midten foran på bildet fra en tysk retrett i 2005), begynte fra 2001 å holde kurs i Acem-meditasjon i tyske byer. Senere kom flere skandinaviske instruktörer med, og etter hvert er det blitt utdannet tyske moderatorer og instruktøren Organisasjonen har nå faste avdelinger i Hamburg, Berlin og Køln. Det holdes hvert semester begynnerkurs i en rekke byer og retretter over en weekend eller en uke for hele Tyskland 1-2 ganger i året. Så langt har om lag 4000 tyskere lært Acem-meditasjon.