Dyade 2003/03: Røster om rus
Tanker om de kjemiske opplevelser
Stein Mehren skrev i sin tid om tidens tanker som tenker seg selv. Om holdninger og standpunkter som er så trygge og selvfølgelige, at vi overhodet ikke reflekterer over dem. Tanker og tenkemåter som er så aksepterte, at vi ikke en gang kan forestille oss muligheten av å tenke annerledes. Vinkulturens nytelsesperspektiv er en slik tanke.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
Innhold
Å prise den "smakfulle" bruk av alkohol i begrensede mengder - å dyrke den moderate og mondene beruselse som følger med - er å innta en helt selvfølgelig og trygg posisjon, godt forankret i bunnsolid konvensjonalitet. Hvem kan overhodet forestille seg, at det skal være noe problematisk ved å nyte helgens høydepunkter av glede, lyst, lek og morskap stimulert eller ledsaget av den moderate rus? Hvorfor i all verden skulle vi gjøre det?
At rusens lyst har en destruktiv skyggeside vet vi alle. Men vi tenker ikke på den, eller vi tenker slik om den, at den ikke angår oss, men de andre - den avvikende "Balubastammen" av alkoholikere og narkomane uteliggere, som alkoholforskeren Hans Olav Fekjær kaller den. Alt tyder på at sykehuskøene i Norge ville blitt borte nokså umiddelbart uten alkoholen. Men vi tenker ikke på det. Rusens pris er en pris som utelukkende betales av misbrukeren, ikke av brukeren. Det er i det hele tankevekkende hvor totalt fraværende det kritiske blikk er på rusens område.
Den kritisk aggressive journalistikk har som selvdefinert forpliktelse å rette nådeløs oppmerksomhet mot profittindustrien. Men hvor finner vi den kritiske journalistikk som retter blikket mot alkoholindustrien? Har du forresten lest den siste artikkelen i Klassekampen, som tar en solid runde med en kjemisk opplevelsesindustri med årlig milliardomsetning, som på verdensbasis skaper millioner av tragedier i arbeiderklassen hvert år, og som utelukkende drives av rå og hensynsløs grådighet og profittjag? Ikke rart - artikkelen finnes ikke. Er det helt uten betydning at skadevirkningene av alkohol på vanlige arbeidsfolk overgår skadevirkningene av asbest i titusenvis av prosent? Eller er det snarere fordi det her finnes allianser helt på tvers av det politiske?
Den tanke at vi vel alle ett eller annet sted betaler sløvhetens pris, også når vi er ute av den moderate rusen - at vår oppmerksomhet og nærværende empati, vår evne til å delta i vårt eget livsprosjekt, reduseres som akkumulerende senvirkning av rusen og dens livsholdning - er en tanke som det ikke er mulig en gang å antyde, uten at ører resolutt klapper sammen.
Vi har ingen forventning om at dette Dyade skal overbevise særlig mange som ikke allerede er enige med oss. Så hvorfor skriver vi allikevel? Fordi vi mener at det tross tidens selvfølgelighet bør finnes en uro og brytning rundt disse temaer. Fordi tidens selvfølgelige forhold til rusen bør utfordres. Undertiden kan det være grunn god nok.
Innhold
Turid Berg-Nielsen
Mannen som snakker media midt i mot
- Intervju med overlege og psykiater Hans Olav Fekjær
Svend Davanger
Rus, oppmerksomhet og empati
Eirik Jensen
Det ultimate designer drug
Øivind Ellingsen
Etter den søte kløe: Hvordan "lykkemolekyler" stimulerer lystsenteret - og gir abstinens
Sjelesjokk eller meditasjon
Liv Ruud
Forebyggende rusmiddel-undervisning - Hva virker?
På tampen