Mennesket har et behov for selverkjennelse som ikke rommes av den resonnerende filosofi. Hvert individ er et komplekst samspill mellom følelser og intellekt. Intellektet greier ikke alene å gjennomtrenge denne intrikate veven.
Du er 19 år, ferdig med skolegangen, og skal ut i verden for å studere. Livet ligger og venter på deg. Året er 1914, og du sitter på en ferge på vei fra Tyrkia til Frankrike.
Skrevet av Carina Heimdal Waag
I 2020 regnet man med at det var 101 00 personer med demens i Norge, og at det til 2050 vil være dobbelt så mange. I tidlige stadier av utvikling av demens er det vanskelig å skille mellom aldersadekvat glemsel og demenssymptomer. Mange er - med rette - redde for å bli demente.
Skrevet av Maria Gjems-Onstad
Alternativet til benekting og flukt er å forsone seg med døden som en grunnleggende dimensjon i tilværelsen. Man kan ha to tanker samtidig: være forsont med døden og kjenne uro overfor den. Mer enn noen annen dimensjon ved tilværelsen kan døden stimulere ærlighet, modning og aksept.
Prosjekter om radikal livsforlengelse og medisinsk forskning gir innsikt om å øke antall sunne leveår. Det fjerner ikke enhver uro overfor døden, men det kan bli lettere å dø mett av dage. Jo mer ansvar vi legger over på helsevesenet, desto kortere lever vi.
Skrevet av Mattias Solli
I det daglige tenker vi kanskje ikke så mye på døden. I den franske TV-serien «Gjengangerne» fra 2012 skjer noe vi i hvert fall ikke opplever: Mennesker som egentlig er døde, kommer tilbake til oss, de levende.