Leder
Skrevet av Halvor Eifring
psykologi
Blir det fleire bøker?
Eg har slutta å skrive, trur eg, eller er det tvilen som veks seg større? Får stemma som er usikker større plass.
Dyade 2019/2 Lidenskap og vitenskap
Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.
Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er.
Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelige sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.
Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter.
Hva er legitim innflytelse?
Hvor går grensen mellom forskning og det å være investert i verdier?
Passion and science
We more readily believe what we want to be true.
We distort things in order to see the world as we prefer it to be.
The original promise of science was to avoid such all-too-human mechanisms and give a picture of the world as it is. Even if we no longer believe that research gives us final truths, we still want its results not to be marked by subjectivity and outside interests.
This issue of Dyade looks at the tension between the neutrality of research and impulses that want the world to be a certain way.
What is legitimate influence?
Where is the boundary between research and being invested in values?
Kunst, valg og muligheter
En artikkel om den skapende prosessen i kunst og dens forbindelse til menneskets indre bevissthet. Teksten tar utgangspunkt i sitater fra Håkon Bleken og Jakob Weidemann, og reflekterer over hvordan kunstneren bruker symboler til å avdekke skjulte indre realiteter, eksemplifisert gjennom Edvard Munchs maleri «Skriket» og Henrik Ibsens diktning.
Mystikk og vitenskap
Forfatter Sissel Lange-Nielsen reflekterer over fantasiens plass i en rasjonell og saklig kultur. Gjennom egne erfaringer argumenterer hun for at fantasi og drømmer er en del av virkeligheten, ikke en flukt fra den. Hun trekker linjer til moderne vitenskap, C.G. Jung og astrologien, og beskriver overgangen til "Vannmannens tid" som en epoke der mystikk og vitenskap, religion og forskning, omsider vil smelte sammen og finne felles grunn.