Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?
Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.
Troen på vitenskapen er vår tids kanskje fremste overtro. En overtro like gal som de fleste vi kjenner fra historien eller andre kulturer, ikke minst fordi den har forstått seg selv som det motsatte av overtro og derfor vært blind for sine begrensninger og svakheter.
Naturvitenskapene bygger alle på ålment aksepterte grunnlag, — grunnlag som manifesterer seg i tykke lærebøker som enhver student helst bør ta ytterst alvorlig. Et slikt grunnlag mangler åndsvitenskapene.
Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.
I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.
Nummeret tar opp sider ved vårt frihetsbegrep - prøver å avklare enkelte av de idealer vi har omkring frihet og rettferdighet i vår kultur. Syn som kommer frem i bladet, deles ikke nødvendigvis av redaksjonen, men er med på å aktualisere nye aspekter ved denne erkjennelsesproblematikk.