filosofi

Naturvitenskapene bygger alle på ålment aksepterte grunn­lag, — grunnlag som manifesterer seg i tykke lærebøker som enhver student helst bør ta ytterst alvorlig. Et slikt grunnlag mangler åndsvitenskapene.

Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.

I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.

Nummeret tar opp sider ved vårt frihetsbegrep - prøver å avklare enkelte av de idealer vi har omkring frihet og rettferdighet i vår kultur. Syn som kommer frem i bladet, deles ikke nødvendigvis av redaksjonen, men er med på å aktualisere nye aspekter ved denne erkjennelsesproblematikk.